Den nye åndsverkloven skulle sørge for at rettighetshaverne fikk bedre mulighet til å leve av sin kreative virksomhet. Med lovforslaget som Stortinget nå skal ta stilling til, vil realiteten bli en helt annen.
Artistorganisasjonen GramArt og NOPA (Norsk forening for komponister og tekstforfattere) står bak kampanjen #utenmusikk for å vise hvor viktig åndsverkloven er for norske artister og låtskrivere.
Besøk kampanjesiden www.utenmusikk.no for å lese mer om kampanjen, hvem som er med, og hvordan du kan støtte kampen for en god åndsverklov for norske rettighetshavere.
Bakgrunn
Før påske kom lovforslaget til ny Åndsverklov, 400 sider med en fremtidsrettet lov som skulle beskytte kunstnere og det de skaper. Det nye utkastet er imidlertid noe ganske annet. Departementet skriver nå at loven skal likestille rettighetshavernes og brukernes interesser. Det åpner opp for overdragelse av åndsverk i arbeidsforhold og retter ikke opp i de uklare kravene til kreditering. De gjør lite for å begrense ulisensiert bruk av åndsverk i store plattformtjenester som for eksempel Google og Facebook. Med andre ord, er det store, kommersielle næringsinteresser departementet tenker på når de sier brukerne? Har de gjort et knefall for produksjonsselskapene? NOPA og GramArt består av landets artister, tekstforfattere og komponister. Vi kjenner ikke igjen lovforslaget slik det forelå i høst.
Statsråd Linda Helleland skriver i sitt leserinnlegg i Aftenposten 5. April 2017, samme dag som forslaget ble sendt over til Stortinget, at: “Det vernet kunsten får gjennom denne loven, gjør det mulig å leve av skapende virksomhet. Og det legger grunnlaget for produksjon av ny kunst og kultur.”
Men dessverre, slik forslaget til ny åndsverklov nå foreligger, vil den svekke kunstnernes muligheter til å leve av sin skapende virksomhet. Lovforslaget legger opp til en betydelig avtalefrihet, men styrkeforholdet er åpenbart i rettighetshavernes disfavør. Dette er bekymringsfullt. Hva hjelper det med store, politiske visjoner om kultur som næring, når det ikke er noen rettigheter igjen å tjene penger på?
Musikk som samfunnskraft
En uendelig rekke sanger er destillert ut ifra mange sene og tidlige timer med tro, håp og tvil, men først av alt en ekte kjærlighet til det å være komponist, låtskriver og artist. Når Karpe Diem fyller tre fulle hus i Oslo Spektrum, Gabrielle synger om Fem fine frøkner, Bjørn Eidsvåg etterlyser Jesus og Stein Torleif Bjella mener at Nokon må gripe inn, så er det et resultat av mange års utrettelig arbeid som kunstner.
Komponister, tekstforfattere og artister bruker sine liv til å formidle det de har på hjertet, til å si noe viktig – på sitt beste er musikken en betydelig samfunnskraft og en berikelse for enkeltmennesket. Komponister, tekstforfattere og artister sørger for innhold til festivaler, i TV-produksjoner, i klasserom, kor og korps. I bryllup og begravelser. Uten dem blir det stille. De fortjener rimelig vederlag for musikken de har jobbet frem.
Musikk er lett å lisensiere gjennom forvaltningsselskap, den er mer tilgjengelig enn noensinne. Komponister, tekstforfattere og artister har strukket seg langt for at musikken skal nå ut til alle som ønsker å bruke den. Når departementet nå innfører visse innskrekninger i opphavernes rettigheter, slik at åndsverk kan brukes der det er rimelig ut fra samfunnsmessige hensyn, svekker de egentlig opphavernes muligheter til å få betalt ved tilgjengeliggjøring av sine verk.
Stortinget har muligheten
Den nye åndsverkloven skulle sikre rettighetshaverne rimelig kompensasjon for bruk av musikk på alle plattformer. Den skulle sikre rettighetshavernes posisjon, og det gjorde utkastet som kom i 2016. Det var et utkast som stilte seg bak opphaverne, som kunne sikre at vi fikk ta del i den gigantiske næringen som er skapt basert på digital og global distribusjon av våre åndsverk.
I høst var GramArt og NOPA optimistiske, vi snakket begeistret om at det nå var vår næring som skulle løftes. Vi hadde mange møter med politikere og de ga inntrykk av at de forsto kunstnernes situasjon og gjennom den nye loven ønsket å bidra til fortsatt verdiskapning i de kreative næringene i Norge. Åndsverkloven som nå er oversendt Stortinget styrker ikke de skapende og utøvende kunstnere interesser. Tvert imot, den vil svekke norske opphaverens mulighet til å kontrollere forvaltningen av egne verk over tid. Dette har våre folkevalgte på Stortinget nå muligheten til å rette opp i. Har du tenkt på hvordan samfunnet vil bli uten musikk?
Ingrid Kindem
Styreleder
NOPA Norsk forening for komponister og tekstforfattere
Elin Erikstad Aamodt
Daglig Leder
Artistorganisasjonen GramArt