Vi er glade for å se at det nå gjøres et arbeid med å tenke fremover og planlegge også for tiden etter pandemien. Vi takker derfor for muligheten for å komme med noen innspill til denne prosessen. Kulturlivet skal på et eller annet tidspunkt gjenåpnes. Dersom dette skal skje på en god måte, er det viktig at det gjøres i dialog med aktørene i bransjen.  

Som Norges største interesseorganisasjon for landets utøvende musikere og artister vet vi svært godt hvor hardt krisen har rammet kulturlivet. Mange opplever situasjonen akkurat nå som verre enn noensinne. Vi ser dessverre heller ingen tegn til bedring i nær fremtid. Som de fleste andre håper vi på at sommeren vil bringe en større grad av normalitet. I skrivende stund er det imidlertid usikkert om dette vil bli en realitet.  

Uansett vil det ventelig ta lang tid å få i gang hjulene igjen etter krisen. Musikkbransjen vil føle på virkningene av denne situasjonen i lang tid.  

Vi vil gjerne berømme representantene for å legge frem dette forslaget og med det vise at de tar kulturlivet på alvor. Vi ønsker å komme med følgende innspill:  

 

1) Kulturlivet selv må få delta i prosessen 

Det er vesentlig at gjenåpning skjer i dialog med bransjen. Vi har under hele pandemien opplevd at både Regjeringen og Stortinget har hatt gode intensjoner og har vært interessert i å hjelpe kulturlivet gjennom krisen. Imidlertid har vi litt for ofte sett at de ordningene som har blitt presentert ikke har truffet så godt som intensjonen. Vi mener at en del av disse problemene kunne ha vært unngått dersom bransjen i større grad hadde fått ta del i beslutningsprosessene. 

Når det nå skal legges en plan for gjenåpning, vil det aller viktigste poenget vi kan spille inn være at denne planen må legges i samarbeid med feltet selv. Som også spilt inn fra andre, må det opprettes kommisjoner, arbeids- eller referansegrupper, hvor bransjeaktørene selv må få delta i vurderingene som gjøres. Flere departementer og komiteer må involveres – kompetansen, viljen og forståelsen om hva denne krisen faktisk innebærer, må hentes fra ressurser innen næring, eksport, og sysselsetting såvel som kultur. Dette er den eneste måten vi kan sikre at ordningene blir treffsikre nok.  

Utøvere, artister og deres representanter må åpenbart får delta i disse foraene. Det samme må det øvrige feltet. Vi støtter også Norske Konsertarrangører i at det nok bør legges ulike løp for institusjonsfeltet og det frie feltet, da utfordringene ikke alltid er de samme.  

Vi er kjent med at løsninger som skissert her er etablert både i Sverige og Danmark. 

2) Fortsatt behov for kompensasjon, herunder inntektssikring for selvstendig næringsdrivende 

Selv om lovnad om vaksiner kan tyde på et lys i enden av tunnelen, må det være klart at kulturlivet vil være rammet av dette i lang tid fremover. Det er derfor avgjørende at kompensasjonsordningene for kulturbransjen fortsetter i en periode også etter at pandemien er erklært over. Norske artister og musikere trenger en visshet om at de vil bli ivaretatt også da. Dette vil kunne hindre konkurser og en kompetanseflukt. Frafallet vil bli svært stort hvis man ikke planlegger slik at det oppleves en viss grad av forutsigbarhet. Det er også et poeng at forutsigbare ordninger som gir muligheter for planlegging og satsninger vil gi bransjen mulighet til en mer umiddelbar oppstart etter krisen, og dermed en raskere normalisering av økonomien og næringsgrunnlaget. 

Mange av GramArts medlemmer har mistet tilnærmet hele sitt inntektsgrunnlag som følge av koronapandemien. Siden myndighetene fremdeles pålegger aktørene i kulturlivet strenge restriksjoner, er det etter vårt syn helt nødvendig at myndighetene forplikter seg til å videreføre ordningen med inntektssikring for selvstendig næringsdrivende. Vi mener derfor at det må komme et tydelig signal på at denne og andre kompensasjonsordninger for kulturbransjen vil bli videreført til krisen i kulturbransjen er over. Det gjelder også i tiden etter 1. oktober 2021. Vi har for øvrig spilt inn til arbeids- og sosialkomitéen at kompensasjonsgraden for den midlertidige inntektssikringen må tilbake til 80 % av inntektsgrunnlaget, slik den var i den første delen av pandemien. Ordningen har vært svært viktig for GramArts medlemmer i denne perioden. Vi ser få gode grunner for å redusere satsen.  

For øvrig trenger vi også en snarlig avklaring på hvordan sammensetningen av de øvrige kompensasjonsordningene vil bli i tiden fremover. Dette oppleves for øyeblikket som svært uklart. 

Ta gjerne kontakt med oss dersom noe ønskes utdypet eller om komitéen skulle ha spørsmål. 

 

Med vennlig hilsen   

Marius Øvrebø-Engemoen
daglig leder
Artistorganisasjonen GramArt