I forbindelse med oppstarten av Mentorordningen 23-24 på Kulturhuset i Oslo, inviterte vi artist– og produsentduoen ⁠Skinny Days⁠, også kjent som Dag Holtan-Hartwig og Halvor Holstad. De pratet med journalist Saga Eline Jonsson Hoff om deres virke som låtskrivere og toplinere og som produsenter for blant annet CLMD, Alan Walker, Emma Steinbakken, Julie Bergan, Ruben, Tungevaag, Victoria Nadine, Chris Holsten og mange flere.

Hør på Spotify | Apple Podcasts

Transkripsjon av samtalen

Denne transkriberingen er gjort med VGs verktøy JOJO. Den har ikke gjort en voldsomt god jobb med å skille de tre på scena, men vi håper teksten er brukbar til å kunne søke opp temaer fra podcasten.

 

00:00:00

Velkommen til Artistpoddens tredje episode. Velkommen til Artistpoddens tredje episode. Dette er et opptak fra lanseringen av Mentorordningen, der vi kjørte en samtale mellom låtskriver og produsent Skinnydays, også kjent som Dag Holtan Hartvig og Halvor Folstad. De prater med journalist Saga Eline Jonsson Hoff om deres virke som låtskrivere og toplinere, og som produsenter for bl.a. Alan Walker, Emma Steinbakken, Julie Bergan, Ruben og mange flere. Kan ikke du si litt om mentorordningen?
– Mentorordningen er et prosjekt vi har gjennomført tre ganger nå, i hvert fall midt i den tredje gjennomføringen. Vi har der en god del erfarne produsenter som har valgt ut hver sin lærling. Tanken er at disse erfarne produsentene skal overføre sin kompetanse og det de har lært, til mentorordningen. Det er jo også et mål med denne ordningen å få økt kvinneandelen blant produsenter.
– For den er lav?
– Den er veldig lav. Vi har vel sett en undersøkelse der, riktignok på verdensbasis, men jeg tror vi snakker om rundt 2 % kvinner i produsentyrket, noe som jo er helt sinnssvakt lavt. Så i mentorordningen her så har vi jo 50 % kvinneandel både blant mentorene og blant lærlingene. Og vi har fått litt støtte fra staten for å drive med det, har vi ikke det?
– Jo da, denne mentorordningen er jo for det første et samarbeidsprosjekt mellom oss i Gramart og Platearbeiderforeningen, men den gjennomføres også med støtte fra Kulturrådet. Er det noe du vil si før vi kjører i gang Skinny Days? Egentlig bare min generelle formaning om å ikke signere kontrakter uten videre.
– For du tenker det er lurt å snakke med oss i Gramart?
– Ja, vi i Gramart er jo utvilsomt noen av de landene som driver mest med denne type avtaler. Men om du ikke snakker med oss, så snakk nå i hvert fall med noen andre, da, som har god kompetanse på rettigheter og artistrelatert juss, sånn at du faktisk vet og skjønner hva du skriver under på. For det er, i motsetning til hva enkelte tror, ikke så lett å komme seg ut av disse avtalene hvis du har signert dem. Så ja, oppfordringen er: Ikke signer uten videre.

Samtale

Velkommen til denne samtalen. Vi skal snakke litt med dere i Skinny Days. Allerede introdusert: Dag og Halvor. Hei. Hei. Hei. Hallo. Snakke litt om dere, deres arbeid som musikere og låtskrivere og produsenter og alt imellom. Først og fremst Gramart-medlemmer. Først og fremst Gramart-medlemmer. Vi sjekket før vi kom inn her, hvor mange streams dere har hatt noensinne. Alle dere har samarbeidet med, låtene dere har samarbeidet på, og deres musikk selv. Og det var 2,8 milliarder. Det er jo ikke dårlig, det. Så jeg antar at dere har mye å dele med oss som sitter her. Jeg lurer på om vi først skal snakke litt om åssen det hele starta. Dere møttes på Lipa, i Liverpool, da dere studerte musikk og musikkproduksjon? Ja. Det var en regntung dag i Liverpool, og første dag … Og så møtte jeg Kolk-teppet. Og så møtte jeg Halvor på den første dagen som jeg var der, og så sa Halvor: Ha deg vekk fra meg.

00:04:02

Ja, og så … Vi var og møttes på Klas Olsson, faktisk, og så sa jeg, sendte melding etter at vi hadde møttes, at vi skulle ta en øl, og så sa Halvor: La oss ta to. Og så har vi vært bestevenner siden. Hvilket år var det her? 2010. Det er herrens år. Dere studerte først et år med musikk, og så inn på musikkproduksjon etter hvert? Ja, eller var tre år, men man kunne bestemme hva man skulle gjøre. Vi trodde vi skulle bli «singer and songwriter» med skjerf og kassegitar. Og hatt. Men vi kom ikke så langt. Og så viste det seg at de andre som gikk der, var mye flinkere enn oss til å være «singer and songwriter» med skjerf og hatt. Interessant at han tok mikrofonen til munnen. Det er jo podkast, og det var ingen andre som lo. De to siste årene fikk vi spesialisere oss. Som betød å være dårlig på et annet område. Så da var vi dårlige på musikkproduksjon, for de lærte oss litt dårlig. De sa: Du kan ikke ha kompressoren på mer enn to til én. Det sa de. AKE er dårlig. Ja. Og så fullførte dere i hvert fall musikkproduksjonen der. Balla det på seg med én gang. Hvordan kom dere inn i … Begynte å produsere musikk? Hvordan tok dere av som artister? Vi ble jo rike ganske med én gang etter at vi gikk ut av skolen der. Tjente på første millionen første uka. Nei, løgn! Til podkastlittere som ikke ser fjeset mitt. Da var det å grinde videre. Når man er ferdig på lipa, går på skole og er i en boble i tre år, så viser det seg at det betyr ikke noe annet enn at du kjenner nå de menneskene. Og etterpå skal du ikke bo i samme by som de. Så lykke til, kompis!

00:06:03

Og så har man en bachelor, men ingen som bryr seg om den bacheloren. Og så kom jeg til Oslo for å være sammen med kjæresten min her og lage musikk. Og Dag dro til London for å prøve å bli produsent der. Hvordan gikk det? Det gikk kjempedårlig. Det var mageplask. Hvorfor det? Prøvde du å være musikkprodusent eller prøvde å skrive musikk selv? Jeg prøvde å være musikkprodusent, prøvde å finne folk å jobbe med. Og jeg fant egentlig ingen. Jeg satt veldig mye i sånn rotteleilighet og bare satt på Mac-en og prøvde å få til noe. Så det gikk veldig dårlig, da. Så det var en velsignelse da Halvor ringte og var sånn: Jeg har fått tak i det studioet! Det koster jævlig mye penger, da. Jeg har ingen kunder. Vil du være med og dele utgiften? Og så sa han ja. Han kalte meg kjempehjerne. Jeg vet ikke hva det skulle bety. Og når du da begynte å dele … For da kom du hjem igjen til Norge for å …? Ja, for å jobbe med Halvor i studioet til Halvor. Hva tenkte dere å jobbe med, da? Musikkproduksjon, eller skulle dere lage egen musikk? Ja, vi tenkte vi skulle produsere hits for superstjerner. Nå eneste at vi hadde ikke hits, og vi hadde ikke superstjerner. Men da var det å grinde, da. Vi kan jo fast forward litt uten å få blitt … At du trenger å dra informasjonen ut av oss. For det som skjedde, var at vi sakte, men sikkert prøvde å … Halvor er veldig sosial, så vi gikk på bransjefester. Snek oss inn på bransjefester. Vi hadde vært her hvis vi var da.

00:08:09

Og godsnakket litt med folk. Sa sånn: Vi sitter klare, liksom. Og, viktig til alle podkastlyttere der ute og dere vi kjenner fra før av: Vi sneka oss inn på bransjefester med en taktikk. Først fikk vi mailen av en som skulle inn. Og taktikken var når du møtte en du så opp til, f.eks. SlippMats. Så møter man da SlipMats, blir litt sånn mo i knærne: «Wow, han er dritflink.» Og istedenfor å si: «Ja, jeg har lagd noen kule greier i England, hør på det.» Så bare sånn: «Å, hallo, har hørt de nye greiene, er det kult?» «Forresten, stilig hatt.» «Vil du ha en øl?» «Ja, jeg vil ha en øl.» Greit. Og så gå. Gjøre seg litt interessant. Ikke gjøre seg kjedelig. Og ikke bli dritlenge å snakke med en fyr som ikke har lyst til å snakke med deg. For etter hvert, når man har gjort noe med mange nok, er alle sånn: «Å, hallo». Det funka overraskende bra. Ja. Og derfra … Altså, vår vei inn i bransjen var bare … Vi fikk et par sånne oppdrag, og så startet vi bl.a. å jobbe med Sval. Fikk noen produksjoner der, og så … Hvordan kom dere dit, da? Solgte dere inn som produsenter til Sval? Vi hadde sendt en sang til Warner mens vi gikk på Lipas som de ville signe og gi ut. Etter at de hadde gjort det, var de sånn: «De har jo produsenter.» Bare rask honorable mention til Jesper også. Fordi han cancella en session med Karoline Hartung en gang i 2014 … Nei, nei! Det løste seg veldig bra for min del. Hvem hun ringte da, var meg. Kan du ta over for Jesper? Og prodde for han fyren her? Ja. Han kjøpte fire låter av meg, han. De ble jo selvfølgelig ikke utgitt, for de ble ræva, men han betalte. Så vi hadde råd til studioleie som tre måneder? Takk, Jesper.

00:10:11

Takk, Karoline. Takk Mike, som lagde Karoline. OK. Parallelt med dette, så jobbet dere litt med deres eget prosjekt, som dere i duoen Skinny Days. Eller kom den senere enn disse samarbeid med Sval, f.eks.? Når man sitter i studio og har lyst til å jobbe med kjente, svære store artister, og de ikke er der, så har man mye dødtid. Men da vil man fortsatt lage musikk, så da lagde vi musikk selv. «Hadde det ikke vært kult hvis pianoet og vokalen gjorde det?» Og så gjorde vi det. Ganske mye, for det var ikke så mange som kom innom. Og så endte det på bordet til Warner via Tarjei og noe greier og noe greier. Og så sa de plutselig: «Vil dere signere en avtale på tre låter?» Så da ble vi artister. Vil du føye til noe her? Ja, hvis du vil. Det var litt sånn tilfeldig at vi også ble artister. Og det tror jeg kanskje har vært både vår styrke og vår svakhet gjennom alle år. At vi alle har sagt sånn: «Dere må spesialisere dere, spesialisere dere.» Men det har vi aldri greid å gjøre. Så vi har alltid spredd eggene våre og blitt spesialister på å ikke spesialisere oss. Poteter, på en måte? Ja, litt poteter, kanskje. Du ble kalt potet veldig mye da du vokste opp. Og det gjelder … Hallo, det er fra Mortensrud. Men det har vært litt sånn … Det har vært litt sånn nøkkelen for oss, men jeg tror det er så mange måter å gjøre det på. Så vi skal være veldig forsiktige med å si at det er lurt å bli dritgod på låtskriving også. F.eks. vi var i Tyskland og jobbet med en produsent som heter Sebastian, som er up and coming, som var helt fantastisk. Og han var bare sånn hyperspesialisert på … Han bare produserer og gjør type Aloc, Tiesto, EDM-sanger.

00:12:19

Og det bare … Ja. Det er hans måte å komme fram på. Men det ville ikke funket for oss. Nei. I dag er altså fordelingen … Vi snakker litt om at dere … Ca. 80 % av tiden bruker dere på å samarbeide med andre artister. Ca. 20 % som å bruke på Skinny Days’ egne ting. Miste jeg det lite grann? Så det er litt sidegig å forstå det sånn, da. Er det … Er det for å få utløp for det dere ikke kan gjøre med andre artister, eller er det de 20 % på Skinny Days og … Man trenger jo fortsatt kreativ pause og frislippe, og da blir det ofte sanger til oss selv, da. Ja. Det er et sånn overskuddsprosjekt. Absolutt. Lurer på om vi skal gå litt inn på dette med å … For nå har dere jo virkelig klart det, kan man si. Med disse streamingtallene som vi viste til tidligere, med 2,8 milliarder. Det kan gå til helvete neste år. Ja. Hvem vet? Det virker i hvert fall ikke sånn, med tanke på at dere har samarbeidet med Julie Bergan, Sval, Emma, Steinbakken, Ann Walker … Er det noen andre dere har lyst til å legge til? Tiesto? Hviskes det varsomt der? Kanskje. Det har i hvert fall blitt stor suksess, om man kan si det sånn. Kan dere ikke si litt, for nå har vi vært inne litt på veien til dette, men litt essensen av det dere har skapt dere av erfaringer om hvordan man lykkes som produsent og låtskriver i dag. Er det nå det er betimelig å spørre hvem man har i salen? Er det noen produsenter der? Bortsett fra Jesper, da. Ja, ganske mange. Dere er hovedsakelig produsenter?

00:14:22

Eller låtskrivere. Song creaters. Alt. Artister også. Ja, ikke sant. Bra. Ja, men det er bra. Så dere havner i sestings der dere må samarbeide med andre, forme ideer sammen osv. Ja. For vi møter jo mye folk og jobber med masse forskjellige konstellasjoner. Og det gjør man jo etter å ha gjort dette lenge. Jeg hadde lyst til å ha noen gode tips og triks der, men det kom jeg ikke på. Vi kan fortelle hva som har funket for oss. Jeg har hørt så mange sånne her-type-historier. Da vi satt på Lipa og så YouTube-videoer av folk som snakket sånn her, sa alle forskjellige ting. Men vi hadde noen hacks som jeg tror hjalp oss. Vi er ganske pålitelige. Vi er ganske gode til å svare på e-poster. Vi kødder ikke rundt så mye når det gjelder sånne ting. Hvis vi bryr oss. Ja, men altså, hvis f.eks. da vi snakket med de tre store majorene, back in the day, så var det sånn at vi var ekstremt opptatt av å levere på tid. Og svare raskt og være den første til å si sånn: «Ja, ja, dette gjør vi.» Og så levere varene. Fordi at 80 % av musikkprosjektet 80 % av musikkbransjen er jo litt sånn slarvete, henger rundt og får ikke helt fingrene ut. Så hvis man bare gjør akkurat det, så konkurrerer du med 20 % i stedet for alle de som prøver å bli låtskriver, produsent eller artist. Vi jobber aldri helger, så å si aldri, fordi vi har da et liv. Og aspirerer til å leve det. Men … Så fikk vi en mail fra en fyr i LA, prøv å si det på mest cruzete måten jeg klarer,

00:16:28

som sa: «Hei, kan du sende ‘Wet Acapella’ av den sangen der?» Og da får jeg melding av Dag tre minutter etter mailen har kommet: «Skal jeg dra nå og gjøre det i morgen?» Og så sier jeg: «På søndag.» Så sa jeg: «Vent, da, jeg tror jeg har bounsa noen greier som jeg kan sette sammen.» Da kjørte vi fokusgruppe på SMS: «OK, da fikser vi det nå, liksom». Så fiksa vi det på ti minutter, og da konkurrerer de med 5 %. Kunne hive seg litt rundt, ha litt viljestyrke og ikke være redd for å selge seg inn. Hvordan …? Ja, jeg tror det har mer å si enn mange tenker. Og det ga honnør her til Halvor i stad. Det skal jeg gjøre igjen. Halvor er ekstremt god på å være sånn … Se det store bildet. «Dette er bra nok. Vi sender det.» Jeg har egentlig i hjertet mitt lyst til å sitte i tre dager og fikle på alt, og være sikker på at jeg kan stå for det jeg sender, men det er så dumt å gjøre det. Og det er så smart å bare sende av gårde ting. Man får samme svaret på begge versjonene. Hva er deres opplevelse av å kun erkjenne litt sånn: Ok, nå sitter jeg i denne prosessen, og det er ikke helt perfekt, men jeg sender det av gårde likevel. Hvordan pleier responsen å være på det? Skrever dere at den andre parten tenker: Ja, dette var egentlig ikke så veldig bra, eller er det liksom greit? Man vet aldri hvor bra noe er før noen andre har reagert på det. Du kan ikke bestemme selv om det er bra eller dårlig. F.eks. hvis jeg lager et eller annet i studioet, og så kommer dagen etter, så aner jo ikke jeg om det er bra eller dårlig. Noen ganger sier han sånn: «Skal vi lage noe annet?» Eller: «Å, fy faen, det var jævlig bra.» Hvis du gjør sånn her på den: What the fuck? Så for … Jeg har … Drit i hva du selv tenker, du må selvfølgelig synes det er bra. Selvfølgelig syns du det er bra, det er derfor du har lagd det. Men hele poenget med å lage musikk er jo at andre skal like det. Hvis du får to til å like det tidlig, så er jo det tegn på at noen liker det.

00:18:31

Og så er det noe med at musikk er så utrolig umiddelbart. Så i hvert fall vår erfaring er at hvis du sitter og jobber for lenge med noe, så mister du helt den umiddelbare følelsen. Så bare send det som er det umiddelbare. Nå får du et track fra noen på Facebook og skal toppline et hav. Du får gudskjelov opp hva du kommer på første gang du hører det. Den første melodien er så å si alltid den beste. Men det taletaket må på. Men du spurte om … Du spurte om hva er vår erfaring med respons fra når du sender noe. Og der har vi også en hack som vi har brukt veldig mye i starten. Så setter vi av gårde en sang, og så sa: «Jeg har tenkt å fikse dette, og bridgen er jo bare tom, og det er liksom ikke noe …» «Vi har ikke kompa refrenget ordentlig.» Ikke sant? Og da, hvis det er en A&R eller hva en, som hører på den sangen, så sitter de sånn og tenker at dette er en demo som er litt dårlig. Hvis de bare sender, som er vår taktikk nå, uansett hvilket stadie vi føler at det er på. Sender vi: «Her er den.» Og i hvert fall 40 % av gangene, så får vi da tilbake: «Ja, jeg har booka miks neste uke.» Å ja, faen. Ja, OK. Da er den ferdig, da. Da får du vite det raskere. Det er ikke det at vi er gode, det er mer at det er den psykologiske effekten at du sender noe som et ferdig produkt. Kontra å sende det som en demo. Hvis man sier: «Hei, enig i at dette er litt dårlig, eller?» Så vil folk være sånn: «Ja, da er vi på laget med at dette er litt dårlig. Fiks det!» Ikke selge seg dårlig inn. Du kan selge deg dårlig inn, men du kan si at akkurat denne er kjempebra.

00:20:34

Men er det en styrke der i at dere er to stykker som kan spare med hverandre og …? Det er en styrke at Halvor har jævlig god selvtillit, og at han er ekstrovert. Jeg kan surfe hans bølge. Feil. Det er en styrke at vi er to, for da kan vi vise musikken til hverandre. Og da har vi truffet én person, og da er sjansen veldig stor for at vi treffer alle. Det er sant, da. Det er deilig med å være i team, at vi kan … Hvis begge er enige sånn: «Ja, dette er ganske bra, da.» Hvis man sitter alene, så er det fort gjort å bli gal. Jeg vet ikke hvordan du gjør det, Jesper, for eksempel. Han har jo Morgan. Må ha noen som er sånn: «Fy fader, dette var kult!» Og da er det sånn: «Ja, det var det, faen meg.» Spiller alltid for noen før man sender det av gårde. Så sies det fra salen, så er det en oppfordring til produsenter … Nå hørte vi at det var noen produsenter her i salen. Å dele det med andre, få noe input … Kanskje ikke få så mye input, bare dele det. Høre at de hører den. Inputen deres kan være kjempedårlig. Kan ikke stole på han på 37-bussen. Det gjelder å stå stødig i sin egen sak. Du har jo lagd det av en grunn, men bare vis det. Og så kan de være sånn: «Ja, jeg liker egentlig ikke pop, da, men …» Men et raskt tips til. Du må bare komme på underveis her. I samarbeidssettinger så har jeg en hack. Eller ikke en hack, da, men … Det er ikke Instagram, dette her. Men ofte så har man en idé som man har lyst til å oppnå. Alle i rommet har sikkert et eller annet hvert sitt mål de har lyst til å komme til. F.eks. at refrenget burde være litt sånn eller sånn. Så man bare synger den ideen litt i ny og ne, eller «prodde» den ideen litt.

00:22:36

Og så venter til den parten du vil overbevise, foreslår den samme ideen, og så gir dem all æren for den ideen. Tidligere en sesjon: Hva om vi går inn på … Oi, det hadde vært kult. Og så få de til å like den. Og så foreslår de det underbevist. Ja! Ja! Sånn. Så plutselig har du det … Da er de sånn: Å ja. Men det var … Hvordan fikk den ideen? Dritbra! Så har du tatt de med på en reise, og så vinner du til slutt. Og så blir vi bedre. Takk for meg. Velkommen til min pro tip. Jeg har litt lyst til at vi skal bli med … Om dere har lyst til å dele litt prosessen når dere jobber med en låt. Om dere kan ta oss litt med i produksjonen av en låt dere har jobbet med. Og fortelle litt om hvordan ideen klekkes, og hvordan dere bearbeider den. Om teksten. Kanskje en låt hvor dere har samarbeidet med andre folk. Så dere kan si noe også om samarbeidet, så vi kan komme litt mer inn på scenen også. Ja, vi kan f.eks. ta et tilfeldig eksempel. Var det bare jeg som hadde veldig lyst til å si fransk «Hafka» på et tidspunkt? Nei. Jeg skjønner det vitsen, tror jeg, av prosessen. La oss ha en helt tilfeldig låt oppå en hatt, f.eks. Dance, LMD Tungevåg med ufeatured vokalist, som blir spennende fremover i samtalen. Ja, nei men … Jeg får … Den er veldig representativ for hvordan vi skriver. Da satt vi i studio, Halvor og meg og Martin, selv om det … Nei, jeg tror ikke Tungvåg var med første session.

00:24:38

Lurer på om vi lagde noe greier først. Det er ikke så farlig. Han har jo årskort på seg. Han kunne flydd inn og vært der, men jeg tror ikke han var det første session. Så totalt, alle som egentlig var med på den låta, det er dere to, og så er det CLMD og Martin. Og Martin. Fire personer. To av dem heter Martin. Men vi satt og produserte litt, vi switcha litt plass innimellom, sikkert. Martin kom inn, switcha litt plass i produksjonsstolen, da. Da satt vi og prøvde å lage en kul track. Noe houseaktig, vibby greier mellom pianostøt. Og så sto vi litt fast på vokal, og så pitcha vi ned hele bouncer-tracket. Pitcha det ned syv semitoner uten å warpe det, så det ble saktere. Og så gikk vi inn i boothen en etter en og sang masse greier. Og så sang du … Nei, det var trouble, det. Nei! Du sang et eller annet … Iver was two deads … Eller noe sånt. Var det ikke det? Det husker jeg ikke hvem som sang hva. Eller var det trouble. Samme det. Vi pitcha ned i hvert fall. Og så tar du over ordet, og så fortsetter vi. Dere vet jo hvordan det er å sitte i session, på en måte. Man sitter og … Og alle kom ideer opp, og man prøver å komme fram til et eller annet. Og så kommer vi til et sted som var ganske bra. Vi fikk en jente til å synge inn en demovokal … Vent, vent. Martin Tomvåg kommer i mellomtiden. Han var med i session. All ære til Tomvåg. Men dere sender altså vokalen i … fra denne kvinnen? Ja. Vi sender smurfeversjonen av meg som synger … Nei, nei, nei. Vi fikk inn hun som synger … Er det noen som husker hva hun hadde i Wicked Woods i Grand Prix for et par år siden?

00:26:43

Ikke Wicked Wonderland, Karl Einar Tunga ser. Wicked Wood … Uansett, da. Akkurat nå husker jeg ikke navnet hennes, men en veldig flink sanger som kom inn og sang en demovokal. Og så var det sånn ganske kult, og så tenkte vi at dette må vi gå videre på. Sånn jeg husker det, så fikk vi … Så flikka vi litt på noen, så spilte vi en bedre smurf, eller en … Endret vi melodien litt her og der, og så fikk vi Tungvåg flidd ned fra. Ålesund eller hvor han bor. Og la på noen kule trommer. Og så hadde vi liksom basically toplinen. Sendte til en dame i Sverige som sang … Som jeg hadde hørt på en annen sang? Hun hadde vært jævlig fett å bruke. Så tok hun kontakt: Kan du spille den? Du får betalt. Booka studioen … Og så dro hun til studioen, og så sendte hun sangen tilbake: Å, hei, hun har lagt ned fire toner fordi den var litt høy. Så er det sånn: Ja, det er sikkert bra, det. Så hører vi på den, og så er det sånn … Det høres jo litt lavere ut, da. Dere åpner for at hun kan komme med sine tolkninger? Ja, ikke på melodi og tekst, egentlig. Vi kunne gjort det, og hvis det var bedre, så hadde vi brukt det, men … Det var ganske bra, det hun fikk. Og så låt det jo litt annerledes siden fire semi ned. Og da sier manageren til Martin … Vi gjorde det ferdig, sendte av gårde til manageren til Martin … Og Universal, alle sammen. Og han var sånn: Hva faen har dere gjort med låta? Dere har ødelagt hele låta, vi kan ikke gi ut det her! Hva er det dere driver med? Den var jo så kul og morsom, nå er den treig og kjedelig.

00:28:46

Samme sang, samme tempo. Det høres helt jævlig ut. Så vi gikk tilbake til studio. Avelton fira opp og sendte tilbake. Nydelig. Da satt den. Nå sitter den! Så den versjonen som er utgitt, som hun ikke vil være kreditert på … Den er pitcha på fire. Men når dere går i studio, har dere en tydelig idé om hva dere vil lage? Eller er det en kreativ virvelvind der som …? Bare prøv å lage noe og så fange det. Man kan jo bli inspirert på vei til studio, men det er ofte at vi starter blankt. «Ja, får se om det skjer noe, da.» Blank … «Det var litt kult, da.» Dette har jeg aldri sagt til deg, Halvor, men jeg føler at … Noen av de dagene som er best for oss, er når enten du eller jeg har tenkt på et eller annet hjemme, og vært sånn: «Du, jeg har den lille ideen her.» Som har noe å bygge på? Ja. Eller noe som har marinert litt. I taxien i Tyskland på vei til session da vi kom på jævlig kule greier. Skal vi gå litt inn på låtskriving? Fordi … Det er en stor del av deres virke som musikkprodusenter. Og dere skriver låter i samarbeid med veldig mange store artister. Og så holder vel du, Halvor, jeg har nevnt at du holder litt sånn … Standup. Ja. Litt låtskrivingsverksted. Ja, vi gjør det sammen. Dere gjør det sammen. Når dere skal jobbe med å skrive en låt, teksten, og få en idé til det, kan dere … Kan dere ikke ta oss litt gjennom den prosessen, og spesielt å skrive med andre mennesker som skal fremføre den musikken, og som jeg antar har et veldig sterkt eierskap til dette?

00:30:47

Ja, det er mange som skal ha eierskap, ja, det er sant. Men skal vi se, skal vi se. Hvordan sier man det til lettest mulig? En sang varer ca. 2 1/2 til 3 minutter. Det var ikke så mye tid på å få gjennom det du ville si, og derfor må du være veldig tydelig. Det er jo de sangene man liker, hvis man hører på de, da er det sånn: Å ja. Det er den ideen … Det er den meldingen du får i refrenget, det er den meldingen du får i verset. Det er veldig lett å gå seg bort i at man skal skrive en roman i hele sangen. Jeg føler at i de ti årene vi har drevet med dette profesjonelt, så har vi hvert eneste år sagt sånn: Vi må skrive enklere. Og for hvert eneste år så har vi på en måte ikke egentlig greid det helt. Men for hvert år så kommer vi litt nærmere skrive enklere og enklere. Hvorfor er det et mål å skrive enklere? Fordi enklere er lettere å forstå. Hvis du vil gi en ektefølt mening til noen, så må de forstå den. Og dette viser du da til hvordan noen mottar låten? Det å skulle fange en lytter med en låt? Målet er jo å påvirke noen følelsesmessig på en måte. At noen blir enten glad, trist, lykkelig, håpfull, emosjonell eller et eller annet. Hvor kommer teksten inn i det, sammenlignet med sounden og lydbildet og melodiene? Den er det samme som alle de andre tingene. Jeg skal skrive en sang … Dette handler altså om hvor viktig tekst og melodi sammen er. Jeg skulle skrive en sang en gang med Pavlic og Småland, fordi Pavlic og Småland skulle ha session, og så hoppa jeg inn der. Og så hadde Pavlic skrevet en melodi på do. Som er … To ganger. Og så var vi sånn: Oi, det er litt kult, da kan vi skrive det. Så skrev vi noe tekst på det.

00:32:51

Det føles veldig håpfullt. Så vi er sånn: Soul to rely on a shoulder to cry on a fan for the highs and the lows. Og sånne ting. Og så var det versjtid. Hva faen skal vi skrive på verset? Nå har vi jævlig supportive message i pre her. Og så gikk alle gutta rundt i rommet og spytta melodi. Hva med noe sånt som … Nei. Funka ikke? Nei, ok. Hva med … Nei … Fordi det var bare melodier. Og melodiene treffer ikke fordi de er aleine. Og så hadde vi biten gående og trommene og sånn, og så var vi sånn: OK. På et tidspunkt satt jeg bare sånn: OK, prøv å hente noe sansebasert materiale fra eget liv. Da hva er det jeg har inni denne skrotten her? Og så kom jeg på ungdomsskolen, så hadde vi sånne uteområder med noen benker. Alle hockeygutta satt på de kule bordene og sånn. Og så kasta folk gjennom ruter, og de var ganske tøffe og badass. Og så husker jeg jeg og han kompisen … Vi fikk jo ikke sitte der nærmest. Vi var liksom rundt, da. Dere var ikke en del av hockeygutta? Ikke en del av hockeygutta, nei. Jeg var han høye og enda tynnere fyren. Men jeg var tålelig morsom. Men så skrev jeg noe i retning av sånn … Vi var unge, bedt mot andre, læreren ringte ikke. Vi var der for hverandre, alltid i trøbbel. Og alle de kule barna gjorde sitt, vi var utenfor, alltid på utsida. Og så sa jeg det til Pavlinch og Smallaym: «Å ja! Vers!» «Ferdig snakka!» Og det ble Aboe Max og Soundwalker. De skrev jeg om litt, og så endra de til antirim midt inne her, så jeg kjefta på dem på mail. Måtte bore litt i egne erfaringer og oppvekst, rett og slett.

00:34:53

Men bare kombinasjonen av tekst og melodien sammen blir større enn sine egne deler. Én plassering blir ikke to, det blir fire. Og hvis Halvor hadde kommet og vært sånn … Det er ikke sikkert at folk hadde vært sånn: «Der har vi melodien! Nå skriver vi tekst til den, dere!» Så det henger sammen, da. Det henger sammen. Gro Harlem Brundtlandsloen. Alt henger sammen med alt. Nå lærte vi det. Hvis vi fortsetter litt videre inn i studio. Vi skal trekke dere … Snakke litt om tekniske interesser, f.eks. ved produksjon. Hvordan jobber dere i program? Vi er ganske dårlige på å bruke tekniske ting. Vi skjønner ikke … Vi har aldri eid en preamp, f.eks. Sorry, Jesper. Ikke sant? Takk, takk. Men vi har alltid vært opptatt av å få det til å funke for oss. Så fokuserer vi på å skrive og få det til å låte gøy og fint og vakkert eller hva enn. Men vi har aldri vært de som har sittet og nølet så mye. Vi har nøla, vi har bare ikke naila det. Ja, men på det tekniske så har vi ikke nølet så hardt. Vi har ikke sittet time etter time på YouTube og sjekket ut preamper og kompressorsetting, så … Har det hindret dere …? Jeg tror liksom ikke det. Vi leda oss til å være mer kreative, i hvert fall. Kanskje sangen må være bedre, da. Og så er det jo … Kanskje for ti år siden at vi tapte en del på å være litt sånn. Men nå så er det så mange snarveier til å få ting til å låte bra,

00:36:54

at jeg er usikker på hvor teknisk man egentlig trenger å være i det hele tatt. Men jeg tror allikevel at mer og mer så er det på en måte … Mer og mer så er det ideene som er viktige, da. Og ettersom teknologien utvikler seg de nærmeste årene, så kommer det også til å være sannheten. Kan vi ikke spinne litt over i elefanten i rommet, kanskje, når det kommer til det? Eller studio. Denne kunstige intelligensen. Som alle musikere, egentlig, og alle som jobber med musikk, må forholde seg til på en eller annen måte, som i resten av samfunnet. Har dere benyttet dere av noen verktøy som kommer ut av kunstig intelligens i musikkproduksjon? Ja, vi prøver å få inn noen demovokaler med Aid. Men vi har håp om at det skal bli skikkelig bra. Så blir det litt mig. Men håper det blir bedre, da. Foreløpig har vi landet på at vi ikke gidder å bruke tid på det. Men jeg tipper det er ganske kort tid til at du sikkert kan bruke det mer. Og så er det noen sånne ting, litt sånn mastering og sånn, som vi er litt uenige om det er AI, eller om det bare er bra algoritmer, men … Som hva da, for eksempel? Sånn 11, for eksempel. Du kan slamme en mastering-plug-in som basically får hele sangen til å høres bedre ut bare sonisk. Og det er jo sånn ny teknologi som vi bare kunne drømme om da vi startet å lære faget, på en måte. Produksjonsfaget. Så på mange måter et verktøy. Ja, men det er vi enige om, er vi ikke det?

00:38:57

Det kommer nye verktøy hele tiden, og det har de gjort i ti år. Det har jo endret seg veldig fort, jevnt, de siste 20 årene. Men skremmer det dere at … NRK kom med tall i september fra en undersøkelse om at fire av ti nordmenn, spesielt unge mennesker, som ikke bryr seg om en sang de liker, er laget av kunstig … Jeg fortsetter å si det helt feil. Kunstig intelligens. Syns dere det er oppsiktsvekkende? Er dere overrasket over det? De svarer på feil grunnlag òg, for de har ikke hørt noe de liker som er laget av kunstig intelligens. Nei, men på en måte så er det … Eller jeg syns kanskje det morsomme med det er at … Altså allerede i mange, mange år så har det jo vært sånn at artister fremmes som … Som om de har skrevet låtene de har. Men det er jo andre mennesker som har skrevet de låtene. Og det er jo ingen som bryr seg om det, selvfølgelig. Det er kunstig intelligens. Og det er ikke sånn at vi er bitre for det. Det er veldig greit for oss, for det betyr at vi kan gjøre det vi gjør, og slippe å holde på med TikTok. Men det blir jo på en måte det samme når kunstig intelligens kommer. Og når det faktisk begynner å bli en fare for oss, da, så vil … Altså … Jeg tror ikke noen kommer til å bry seg, for det kommer til å fremmes som om det er en eller annen fyr med hatt og skjerf som har laget det. Ja. Så dere er ikke redde for at … Altså, de sier jo at folk som driver med filmmusikk, eller i hvert fall Espen Lind har antydet det, at han mener at disse menneskene kommer til å miste jobbene sine om ikke så altfor mange år. Men … Har dere noen refleksjoner rundt det?

00:40:58

Jeg tror ikke AI finner på å lage … Med det første? Det tror jeg, egentlig. Hvem er det som skal sitte og si at det er bra? Hvem skal AI-en ha sitt sitt side? Dette er dritbra til produksjonsselskapet. Hva faen er det du snakker om, datamaskin? Det her er jo helt sjukt. Når det er et menneske der som er sånn: Dette her er dritbra. Men du kan sikkert skrive inn … Lag noen fucka greier som kan passe til haunting. Mye bedre promp enn det, tror jeg. Skriv et bra promp, og så får du tilbake noe som er helt fucka og rart, og så kult, og så blir det … Innimellom vil det da bli kjenningsmelodien til en TV-serie, og så blir det helt megastort. Det kommer til å skje, og det er ikke så mange år til. Da har vi fått five minute warning. Vi er litt uenige når det kommer til AI. Vi kan dra det litt … Videre. For Dag, du dro egentlig til LA. Du gjorde vel faktisk det, for å jobbe som musiker? Ja. Og du ble der i hele Hot … Låtskriverprodusent. Hvordan gikk det? Hvorfor dro du dit? Hvorfor tror jeg … Kanskje i sammenheng med ditt soloprosjekt? Eller det var mer at mitt soloprosjekt ble født der. For jeg hadde jo et håp om at det skulle være veldig … Eller først og fremst var det mye vanskeligere å dra til LA enn jeg hadde trodd. Fordi jeg tenkte at vi har fått til ganske mye her, og å dra til LA … At vi kan bruke den CV-en der. Men det var mye vanskeligere enn jeg forventet. Hvilket år er vi nå i deres karriere? 17? 18-19, tror jeg.

00:43:02

Så ting hadde begynt å rulle ganske greit? Norske standarder, ja. Men kanskje ikke internasjonale? Vi hadde ikke så mye internasjonalt å vise til. Kanskje hadde vi noe i det? En Isaac Elliot-cut her, og en tysk EDM-cut der. Men jeg syns det var vanskelig, og så er det … LA er jo … Cut throat. Det er veldig sånn … Det er veldig mye cancellations, som de sier der. Og … Ja, litt sånn … Jeg likte ikke livet der så godt. Men med at jeg måtte kjøre bil hver dag og … Jeg bare elsker Oslo. Og det er jo litt sånn Halvor og jeg har landet på nå. At sånn vi drar og reiser og får litt inspirasjon, men til så kort som mulig. Men f.eks. Når du har vært der og maget deg med låtskrivere og produsenter og musikere, med de erfaringene når du kommer tilbake til Oslo, tenker du at det er noe vi kan lære av de ELA-ene som driver med musikk? Eller USA for øvrig? Sammenlignet med Norge? Eller … Vi og vi … Jeg tror i hvert fall de er ekstremt effektive der borte på sånn … Inn i session, ut igjen. Som vi snakket om i stad, litt sånn herre hardbarka. Lag en bra idé, send det av gårde. Lag en bra idé, send det av gårde. Det var i hvert fall min erfaring der borte, og det tror jeg vi kan være bedre på her. I hvert fall det norske … Det vi alltid prøver å utnytte. Det norske sitte-og-sture-og prøve i time etter time å lage noe ish-bra. Bare sånn … Lag en kul idé, liksom. Som regel så er ideene bedre enn man tror også, tror jeg.

00:45:05

Så de er litt bedre på det der? Å gå med magefølelsen? I hvert fall de som har kommet langt der, for det er de som er her igjen. Ja, men gå med magefølelsen, eller i hvert fall bare sånn … Liksom, produser ting. Det har jeg veldig troa på. Vi skal snart runde av, men helt avslutningsvis så vil jeg høre litt om … For dere har jo vært aktive i denne bransjen i snart ti år, iallfall. Og om det er noen refleksjoner rundt hvordan bransjen har utviklet seg, eller … I den gaten? En interessant ting er at de som er igjen fra vi starta, var et mylder med folk som skulle samme vei. De er veldig hyggelige, alle sammen. Fine folk. Det er ikke noe «menn». Det er at «the cream rises to the top». Det er ikke bransjelatert. Det er mer bakmenn-gjengen. Ja, men det er sant. Jo flinkere vi har blitt, og jo flinkere mennesker vi har fått lov til å jobbe med, jo hyggeligere og mindre problematisk har alt. Det er ingen som lager noe kaos over … «Det finnes kanskje noen …» «Det finnes sikkert unntak, men for det meste så er det …» Altså … Musikk er jo bare … Det er jo ikke liv og død, liksom, og det føler jeg folk innser. Det er kjempehyggelig å skrive sanger, og hvis noen har fikset en cut til den sangen, så er det bra, og så er det ingen som blir sure for det. Er det noen utviklinger dere har byttet merke i? Det er kommet flere management. Mer fokus på norske låtskrivere, som er bra. Ta opp kampen mot svenskene. Begynner kanskje å gå forbi dem etter hvert. Det begynner å bli en skikkelig bra hub her i Oslo. Det er veldig gøy.

00:47:05

Jeg innbiller meg at det er stadig flere utenlandske artister og låtskrivere som tar turen innom Oslo. Så det er veldig bra. Og så er det masse utvikling i bransjen, sånn med TikTok og hvordan det har endret ting, og hvordan plateselskapene ikke har like mye makt lenger, og bla, bla, bla, men det som er litt digg som hovedsakelig produsenter i låtskriver, er at vi ikke trenger å bry oss så mye om det. En annen bra siste bransjeutvikling er at før så var det ganske vanskelig å … Nå toppen av verdenshierarkiet på låtskriving og sånn. Nå kan du sende melding til Jesper på Instagram hvis han liker det du har sendt … Hvis han faktisk elsker det du har lagd, så jobber han med det, liksom. Og da er veien ganske kort til verdensherredømmet. Veien har blitt … Ja, men … Veien har blitt litt kortere? Ja, fordi mange har rykka såpass høyt opp, da, at man trenger ikke dra til Nashville lenger, liksom. Det holder å bli i Oslo. Iallfall prøve seg, jo. Og nå snakker jeg ikke om bransjen, men om låtskrivingsbransjen. Hvis du har en jævlig god idé, da, så kan du bare sende den rundt. Så kan det plutselig bli en hit. Så det er en sang som funker. Fikk vi noen oppfordringer på tampen der også. Jeg tror vi skal runde av. Takk til Dag og Halvor, som ville komme hit og takke Halvor. Som ville komme hit og dele erfaringer fra livet som låtskriver og produsenter og musikere. Og takk til dere, alle som kom.