En av de tingene vi hyppigst får spørsmål om, er hvilken selskapsform man burde velge som artist. Det er mange begreper og mye å forholde seg til der ute – ENK, AS, DA, ANS og så videre. Vi har derfor tatt en prat med styreleder Ivar S. Peersen i GramArt om selskapsformer. Vi forteller også litt om Artistfellesskapet, som lanseres omtrent samtidig med episoden.

Artistpodden er GramArts egen podcast. Vi er organisasjonen for de næringsdrivende artistene og musikerne, og mener at dere er en gjeng med såpass unike behov at dere fortjener en egen organisasjon som ivaretar deres interesser. Vi har gratis juridisk rådgivning, gratis ulykkesforsikring, rimelige instrument- og reiseforsikringer, mulighet for ansettelse i Artistfellesskapet, masse medlemsfordeler og mye mer. Medlemskontingenten vår er dessuten veldig lav, slik at du har råd til å bruke oss uansett hvor du er i karrieren. Les mer og meld deg inn på ⁠⁠gramart.no.

Hør på Spotify | Apple Podcasts

Transkripsjon av samtalen

Denne transkriberingen er gjort med VGs verktøy JOJO. Den har ikke gjort en voldsomt god jobb med å skille de to, men vi håper teksten er brukbar til å kunne søke opp temaer fra podcasten.

Velkommen til en ny episode med Artistpodden. Ivar Storm Persen skal snakke om de ulike selskapsformene som er aktuelle for næringsdrivende artister og musikere. Ivar er styreleder i Gramart, komponist og gitarist i metallveien Enslaved. Og ikke minst daglig leder og eier av flere AS innen musikkbransjen. Hallo. Hallo. Det der var en veldig kort introduksjon av deg, egentlig. Du har en mye lengre CV enn det. Kan ikke du utbrodere litt? Jo, litt. Jeg er … Hvitmann 50 snart. Nei da, det er et par år til det. Midt i 40-åra. Begynte med musikk seint på 80-tallet. Da jeg var åtte-ni, prøvde jeg liksom de første … Og starta de første bandene mine. Kom i gang med Enslaved noen år seinere. Nå har jeg vært 13, sammen med Kjetil Grutle, som jeg fortsatt spiller med. Ga ut første plata vår i 94. Og har gitt ut 15 fulle. Og har gitt ut 15 fullegnere. 16, faktisk, med det vanskelige 16. albumet. Det tikker og går. Og har drevet, med tanke på denne podkasten, med musikken òg som næring, fra starten av. Og det bringer meg jo til hvorfor jeg er interessert i organisering, og hvorfor jeg har vært med i Gramart så lenge. Og har vært i styret der siden 2012. Vært styreleder de siste periodene. Så da har jeg … Jeg spiller jo en type musikk med enslaved metal, gjerne av den litt ekstreme sorten. Og det er ikke mest lista på radio. Nei. Og vi har alltid hatt et ønske om å gjøre vår egen greie. Vært på en reise, som jeg liker å si, og utforska litt … hva skal vi si … alternativ musikk. Og derfor har det vært viktig for meg å kunne ha inntekt ved siden av, for jeg har jo etter hvert fått familie og barn. Jeg har et ønske om å leve et såkalt relativt A4. Relativt A4-liv. Da skal man jo ha noe inntekt. Og det er jo ikke alltid så lett å kombinere med turnering osv. Så jeg starter mine egne businesser, da. Driver et plateselskap sammen med to tovovenner. Der har du Bionic Music. Gir meg ut en del Enslaved-katalog. Vardruna. Mari Boine Kalandra. Så det har jo hun … Ja. Det har gått bra. Og jeg har et selskap som heter Live Supply. Som er et riggeselskap. Vil levere crew, stagehands, riggers, klatrere, gaffel, truck, operatører, følgespot-operatører, you name it. Alt som skal til for å arrangere konserter. Vi skal gjøre Bruce Springsteen i sommer. Det blir spennende. Det er svært? Først Murover Rolling Storms, som har bodd på Koengen i 2006. Der er jeg daglig leder og involvert i og er deleier av det selskapet, DUT AS. Jeg har også med et produksjons
– og managementselskap som heter Isa Nordics, som har involvert. Det er for øvrig managementet til En Slave. Det er et internasjonalt selskap, og der har jeg den norske avdelingen. I signaturen på mailen din står det: Hva er det det står? Excel affixjonado? Ja, det står i den ene mailen. Den som bruker mest regnskapsrelaterte ting. Freak in the sheets. Å. Dobbel betydning. Ja, dobbel betydning. Det er riktig. Ja, ikke sant. Du er jo mer eller mindre seriegründer, så du kan jo mye om dette her. Det er jo fryktelig mye selskapsformer der ute, og det er fryktelig mye forvirring rundt det. Og det jeg opplever når jeg er ute og snakker med folk i ulike kunstnergrupper, er at folk syns det er litt vanskelig å orientere seg, og ender veldig ofte med … Ender veldig ofte med et enkeltpersonforetak. Det er lurt at vi går gjennom de aktuelle selskapsformene for næringsdrivende artister og utøvere, og sier litt om når folk burde velge den ene eller den andre formen. Jeg tenkte vi kunne begynne med det som er det desidert vanligste. Enkeltpersonforetaket. Det er jo den typiske løsningen for en musiker. Og selv om en går inn … Når en går inn i andre selskapsformer etter hvert, så er det jo veldig ofte lurt å beholde det som sies: Å beholde enkeltpersonforetaket. Enkeltpersonforetaket er rett og slett en juridisk utgave av deg sjøl. Da er selskap og du på en måte det samme. Nå er det ikke så store krav i … Når du fører regnskap, f.eks., så trenger du ikke … Det er ikke krav om egne konti, bankkonto og sånne ting. Du kan ha én konto der du får en lønn, og det er fra jobben på … Hvor som helst, egentlig. Det du driver med som lønnsarbeid. Og lønn som selvstendig næringsdrivende. Mange velger jo å ha egne kontoer for å drive det litt sånn atskilt. Holde til orden. Et relativt enkelt. Og det har blitt enklere å levere inn selvangivelse osv. Spesielt hvis en har lave inntekter som selvstendig næringsdrivende. Kanskje opp til … Mellom rundt 50 000-80 000 er vel det fortsatt tilrådelig. Hvis man skal komme tilbake til å bare fortsette med det. Men det er jo allikevel noen fallgruver der? Det er det. Du har … Du har litt sikkerhet, da. Som selvstendig næringsdrivende og du f.eks. blir syk i en festivalperiode, så har du ikke noen muligheter til … Å hente inn sykepenger, på samme måte som en ansatt i et firma har. Det er ikke noe pensjonssparing. Ja, har du flere fagord her? Du kan jo si litt om Navs eksellente forsikringsordninger for selvstendig næringsdrivende? Ja. Det finnes forsikringsordninger for sykepenger, og det finnes pensjonssparing. For selvstendig næringsdrivende, som du kan få gjennom Nav. Min erfaring etter å ha jobba sammen med selvstendig næringsdrivende, ha blitt spurt, i og med at folk vet at jeg er gravmat osv., da tenker de ikke nødvendigvis at jeg kan så mye, men de vet at jeg kjenner folk som kan mye. Og delt ut. Til og med skrevet ut noen ark og delt ut til folk som har jobba for. Med tips om hvordan du kan gjøre det der. Og jeg har fortsatt det gode å treffe noen som har fått gjennomført dette skikkelig, da. For det er ganske tungrodd, for å være helt ærlig. Og ikke spesielt billig. Nei. Og så er det et aspekt med utbetaling av royalties fra selskapene, bedlagsorganisasjonene. Ja, der kommer vi jo til grunn til å beholde det. La oss si at du går over til en løsning med AF, som flere og flere band har gjort. Så hvis du skal begynne å motta penger … Så hvis du skal begynne å motta pengene fra Tono og Gramo til ASE, så må du begynne å legge på moms. Og da kjenner vel vi at det høres ikke så gøy ut. Og det er jo ikke så gøy heller, for en vil jo på en måte tape den momsen når en da driver et enkeltpersonforetak som ikke er momsregistrert. Så vil en ikke få fradrag tilbake. Jeg må bare betale inn den innkommende momsen som jeg får fra Tono. Så hvis du vet den følelsen av at nå kommer det penger fra Tono og redder meg til sommerferien eller til jul … Og så blir det alltid litt mindre enn du tror. Hvis ikke du skriver enormt med filmmusikk, da. Så kan du tenke deg den følelsen der, minus 25 %. Så det er fullt mulig å beholde enkeltpersonforetaket og bruke det rett og slett som en … Konduitt for de inntektsstrømmene. Ikke sant. Hvordan funker det hvis det er et helt band som står som rettighetshaver på enkelte av låtene? Bandet kan ikke bli registrert hos rettighetsorganisasjonene. Det er fortsatt knyttet opp til juridiske personer. Det er jo ikke lov til å skrive fra seg åndsverk. Det er en veldig fin ting. Det er jo en av de gamle røverhistoriene fra musikkbransjen. Spede vugge i USA, Motown og sånt. Så er jo forferdelig mye av disse hitsene … De låtene vi kjenner best. Ikoniske Soul R&B-låter. Som øvrig ble skrevet av folk som ga fra seg rettighetene for ei flaske brennevin osv. Det er jo helt tragisk. Ja, det er tragisk. Virkelig. Det er jo noe vi jobber veldig mye med, å ha ordentlige avtaler i bunnen og beholde rettighetene på artistenes hender. Som Marius pleier å si: Ikke signer før du har snakka med Grammort. Jeg signerer hva som helst, så lenge jeg får en god penn. Det var artistbegge som snakka. Og styreleder sa nei, ikke gjør det. Og en flaske brennevin. Og så er det jo et sagnomsust ord som man av og til hører, særlig i bandsammenheng: dea. Delt ansvar, er det ikke det det står for? Hva er det for noen merkelige greier? Dea er populært blant band og … Legekontor og advokatfellesskap. Det er et selskap. DA betyr delt ansvar. Det er én av to varianter av konseptet deltakerforetak. Der du har flere selvstendig næringsdrivende. For du er nødt til å ha et ÅG-nummer som enkeltpersonforetak for å være deltaker i et DA. Det fins en annen type. Deltakerselskap som heter ANS. Ansvarlig selskap. Det blir veldig lite brukt av band. Den eneste grunnen til at du skal … Skulle kunne ville ha et ANS, er at det vil gi en lånetaker f.eks. bedre sikkerhet. I et ANS så funker det sånn at da er alle ansvarlig for all gjeld i selskapet. Så hvis bandet da bestemte seg for å låne en million for å spille inn den nye hitskiva si, så vil banken … Når det var to band som søkte om samme millionen, så ville banken gi det til ANS-et. For da kan du gå til hver av de fem i bandet og kreve … Hvis en av de er multimillionær, så kan du ta alle pengene fra han. Mens i et DA så er du da ansvarlig i forhold til prosentandelen din. Nå er det lite av den slags i bandverdenen, så det er ikke noe å tenke på egentlig, men DA er jo … Da er du liksom … Eier du 20 % av selskapet, så er du ansvarlig for 20 % av selskapet, basically. Det er litt krøkkete. Bare få ta liksom the downsides først. Det er en selskapsform … En selskapsform som er litt tungrodd å føre fra år til år, spesielt til angivelser. For du har eierandeler som skal vedlikeholdes. Hvis en setter inn … Altså typisk tomt på kontoen om en trenger å kjøpe flybilletter før det blir for dyrt, og noen skyter inn, så blir det en skjevhet i balansen i selskapet, og den må føres sånn at din … Du eier fortsatt dine prosent, men du har en liksom … En eg… Altså, du har en skjev fordeling av egenkapitalen og sånt. Du trenger veldig fort en regnskapsfører som skal gjøre det rett. Og de har noen kontroller hos ligningsmyndighetene, som sjekker noen av de … De sjekker type … Veldig mange blir overraska over hvorfor når du får det i retur, og de blir bedt om å forklare et eller annet. Så har de sjekka noen poster … Det er typisk de postene som du ikke helt skjønner, de som du bare fyller ut. Og dette har med denne skeive egenkapitalen å gjøre og sånne ting. Og så er det veldig vanskelig å avslutte. Er det, ja. Sånn spøkelsesform. Når jeg har fått spørsmål om hvordan en avslutter det, så er alltid rådet: Gå til regnskapsfører. Ja. Det høres ut som en form som fungerer bra for band som allerede er godt forlikt og har et visst system i inntekter og utgifter. Hvis det er én eller to i bandet som kanskje er litt mer ustrukturerte, så kan det kanskje være mer rom for konflikt innad i bandet? Ja, kanskje. Jeg opplever at de fleste band har «når en driver sjøl», da. Det er sånn «drive sjøl»-form. Du må ha litt innsikt i det. Og så er det jo noen fordeler med det. Og her kommer dette med legene og advokatene i noe: Det er jo selv om en driver samme band, så … Driver en jo ofte litt forskjellig liv. Ikke bare sånn her overforbetydning, En har forskjellige jobber ved siden av. Eksempelvis her. Nå sitter vi og spiller inn i studioet til Ivar Trommisen. Han er jo studioeier, som vi kan resonnere oss fram til fra den setningen. Han spiller i en haug med band, jeg spiller i en liten haug med band. Og så har vi jobber ved siden av, lønn, enkeltpersonforetak, andre AS. Og har kanskje forskjellige utgiftsrutiner, hva skal vi si, i forhold til innkjøp av forbruksmateriale, sånn som i bandet Jens Leud, som heter Dea. Så har en jo noen … Arve er en ritarist, for eksempel. Han er voldsom på gitarer. Han investerer tungt i det, og så videre. Så han har jo behov … Han skal jo ha sine fradrag der. De tingene der blir holdt utenfor selskapet, det er bare selve aktiviteten i bandet som er i Dea. Og det er jo en fordel, akkurat med Dea-biten. Et AS er mer sånn, og for så vidt et enkeltpersonforetak, inkluderer på en måte alt du driver med. Mens Dea-en, der kan du ta den musikervirksomheten, legevirksomheten, advokatvirksomheten, og ta akkurat inntekter, utgifter tilknyttet den, og så får du din del, på en måte, i Dea. Liker veldig godt den sammenligninga med lege
– eller advokatkontor, for det … I tilfelle bestemor hører på. Men det bærer jo også bud om at man skal ta sin næring seriøst. At man av og til skal se litt forbi det her at man er kunstner, og hvorfor skal jeg være businessmenneske i tillegg? Men hvis man sammenligner med de profesjonene der, så tenker man at alt de her må være på stell for at jeg skal kunne utøve min praksis som musiker og artist. Det er greit at ikke kirurgi og mer står og … Jeg har ikke sovet på fjerde døgnet, for jeg er så redd for konvolutten fra skatteetaten som ligger på bordet hjemme. Kanskje grunnen til når folk gjør dårlige gigs og sånne ting de tenker på av og til. Jeg tror faktisk en del kirurger ikke sover på fire døgn. De er rett og slett pålagt å jobbe, så da … Heldigvis har jeg ikke noen operasjoner som kommer i nær fremtid. Bank i bordet. Bank i bordet. Og så har vi selveste rosinen i pølsa, da. AS-et. Aksjeselskap. Etter pandemien så hadde jeg en idé til verdens korteste programpost i forbindelse med kontordagen i Oslo, som vi er med og arrangerer sammen med en del andre organisasjoner i Oslo. Det skulle simpelthen være valg av selskapsform. Enkel AS. Og så skulle du komme ut på sida og si AS. Og så skulle du bare gå igjen. Det er jo skreddersydd for meg. Ikke sant? Det blir en veldig kort post, men veldig poengtert, da. Veldig gøy. Men hva er det med AS-et som gjør det så bra for næringsdrivende utøvere? Det har vært et spørsmål siden vi kom inn i denne bransjen, og politiske sfære på 90-tallet … AS-et som en sånn … Hva skal jeg si … Som en sånn mytisk enhjørning. Som folk har sett og hørt om. Og hele tiden lurer på om de burde skifte til AS, burde bandet bli AS osv. Så har det vært mye argumenter mot, men de har vel egentlig forsvunnet en etter en. Og det er jo derfor vi er her i dag, for å snakke om at det er ikke så mange argumenter igjen. Med lav inntekt, som vi snakket om tidligere, rundt 50 000-60 000 der. OK, enkeltpersonforetaket fortsatte tingen. De fleste … Dette kan jo du mye om, Lasse. Tallene av selvstendig næringsdrivende i Norge … Nå ligger vi på 300-500. Klassisk 400 000. Ja, det stemmer sånn noenlunde. I årsinntekten. Da er det rett og slett gått tom for argumenter til å la være å drive med AS. Det siste argumentet er jo selve driften av AS, men det har vi jo òg løst. Lave krav til innskudd. I denne løsningen med artistfellesskapet, så er det jo ikke noe innskudd. Sa du artistfellesskapet? Det er jo et uttrykk vi ikke engang har lansert hittil i podkasten. Men det kommer. Ta det som et frampek. Et lite frampek, siden ingen foreløpig vet hva det er. Så vi kan fortsette å snakke om AS-et, og hvorfor det fungerer så bra, og hvorfor det er lurt. Nettopp. Med AS-et så får en da løst … Noe som er veldig viktig for kunstneren, som har blitt neglisjert. Det er da sikkerhet, trygghet. Sykepenger. Vi blir jo syke. Sånn klassisk sånn der hvis du … Stikker du med min kniv, så blør jeg vel som alle andre. Det er litt rart, det der med … At det har blitt en sånn stilltiende aksept for sin egen situasjon. Det ble vel litt slutt på det med pandemien. At folk begynte å se at det her er jo ikke holdbart. Selvfølgelig er det folk som drar det litt langt andre veien og sånt. Hos Millennials, no offence. Eller kanskje offence, faktisk. Nå blir det jo en sånn gammel Monty Python-film. Da jeg var ung, lå vi og sov i pappesker med glasskår som dyner på motorveien. Men det er litt sånn, da. Den er jo litt sånn musikkbransjen at du har … Folk lurer på om de brygger på noe, så de tar seg en fridag. Lønna kommer, eller sykepengene kommer, og blir du sjuk, mens vi skal drive og hale oss opp på scenen med knekte fingrer og … Dave Growel, som satt på en trone og spilte med … Yes. Det er jo tøft. Én ting er du skal levere til publikum, ja. Så det er jo liksom den fine sida med det, da, at det er artisten som på en måte … En lojal til sitt virke og til utøverkunsten sin. At en ikke skal drive … Skal ikke gi seg før det er absolutt nødvendig. Men det er jo noe i dette å liksom … Det er mentalhelse òg. En sliter seg ut. Og derfor tror jeg det er en sånn … En uheldig greie med norske musikere … Istedenfor å ta seg en periode og hente seg inn når ting er vanskelig, når en er syk på en eller annen måte, så blir det heller til at folk drar det så langt, og så møter de veggen, og så gir de seg. Det er jo utrolig synd. I et AS vil det være sikra sykepengene. AS ville sørge for å betale ut sykepengene de første 16 dagene i perioden. Fra dag én. Og så vil da staten komme inn og kompensere. Enten får du sykepengene videre fra ASE, og ASE får det kompensert, eller så betaler staten direkte til deg, sykepengene. Og du får pensjonspenger spart underveis. For det er òg en greie. Med alle de enkeltpersonforetakene som òg er artister i Norge. Vi er gamle nå, og så blir vi enda litt eldre. Og så plutselig er vi pensjonsforetak. Og så plutselig er vi pensjonister. Men til motsetning til de andre pensjonistene vil vi ikke få like gode utbetalinger. Og det er jo òg … Det må liksom være såpass fair med seg sjøl og folk rundt seg, å ha en tanke på den alderdommen sin òg. Ja. Det der er jo egentlig et kjempeproblem, som vi jobber litt med i Gramart også, inn mot beslutningsdager og politikere. Men hvis jeg skal være litt vrang og sier at at nå har jeg starta et AS for meg og kanskje en person til, og så kommer du og snakker om pensjonssparing osv. Det er det jo på en måte AS-et som tar seg av for meg, men jeg er jo kanskje eier og daglig leder av det AS-et. Med andre ord: Jeg sparer bare mine egne penger. Det er penger jeg kunne tatt ut som lønn eller som næringsinntekt hvis det er drevet enkeltpersonforetak. Eller? Jo, på en måte. Når du da ser problemet. Det er ikke til rette. Det er ikke tilrettelagt. Det fins ikke gode nok ordninger. Mens nå driver vi et AF, så er pensjonssparinga enkel. Å opprette avtalen. Og så vil eierskapsprogrammet ditt hjelpe deg, om det er fiken eller TrippelTex eller hva det er. Så vil det automatisk sette opp. Det vil gå av seg sjøl, og det er sparinga. Og så er det et aspekt der at en rapport som vi var medbestiller på sammen med Employ fra Oslo Economics, som viste at næringsdrivende, eller selvstyrende, betaler mer enn 570 mill. kr i såkalt merskatt, som de kanskje hadde sluppet unna. Som hadde dekka inn mye av dette her på en annen måte. Og poenget med å si det er egentlig bare at de utgiftene til disse tingene som kommer til å gagne deg selv på sikt, det får du dekka inn igjen gjennom andre typer ordninger og mer gunstige skattesatser. Det er nettopp det. Så med å sammenligne inntekter og hva du sitter igjen med, som enkeltpersonforetak eller AS, så sitter du både igjen med litt mer penger … Nå snakker vi om denne medianen med den vanlige inntekta. Så sitter du igjen med mer penger konkret, men du har òg fått utløst fordelene. Win-win. Så er det én ting til som jeg vil ta opp med enkeltpersonforetaket. Og det er, for å bruke et uttrykk som den forrige kulturministeren var glad i: lappeteppeøkonomien. Og veldig mange artister og musikere og kunstnere for øvrig lever jo med en såkalt lappeteppeøkonomi. Vi har 1000 forskjellige inntektsstrømmer som skal posteres her og der, og med forskjellige skattesatser, og noe er momspliktig også videre. Men så møter du f.eks. veggen eller får en eller annen sykdom. Og så skal du snakke med Nav. Og Nav har vi hørt at flere ganger bare strekker armene ut i lufta og sier: «Hæ? Du er jo knapt berettiget til noen ting.» «Og det vi eventuelt kan gi deg, kan vi gi deg med utgangspunkt i» «disse 70 kronene du tjente på den inntektsstrømmen i fjor.» Nettopp. Du følte deg kjempebegeistra fordi du fant en ekstra stor sparekjøp-pose med kvitteringer. Som du fikk scanna inn, og fikk ned inntekta di til 70 kroner. Kjempelav skatt. Litt trist på Nav-kontoret etterpå. Og kanskje enda tristere når du går sammen med samboeren til banken og skal ta huslånene, og de ikke blir så imponert over 70 kroner i inntekt. Det er en av grunnene til at vi også jobber parallelt med å få Nav til å opprette et eget kontor for kunstnerøkonomi med ulike inntektsstrømmer. Opparbeide seg og beholde den kompetansen for å kunne yte mer rettferdig tjeneste. Også til selvstendig næringsdrivende. Men inntil videre, da … Det tar vel til lang tid å opprette nye sosiale rettigheter for ulike grupper. Så anbefaler jo vi at man tar litt mer ansvar for seg selv akkurat i de ordningene der. Fordi det er rett og slett det som er fornuftig å gjøre, da. Det er viktig poeng til … Gå tilbake og kjør et lite ekstra refreng på det du tar med … Eller, ja … Det er ikke bare det at du … Rett pensjon, sykepenger, men det er konkret mer penger igjen i kassen pga. dette med skatt. Hvordan systemet er lagt opp. Vi snakker mer om … Og det kommer vel sikkert egne ting. Du skulle gjøre et intervju med Employ som kan forklare detaljene. Men det er noe med personskatt, trygdeavgift og sånne ting som er rigget, på den måten at du rett og slett … slipper unna med litt mindre skatt på inntekta di når du blir kjørt gjennom et AS. Du foregrep begivenhetene lite grann i stad og sa ordet «artistfellesskapet». Hva var det for noe? Det var nok begeistringen som drev meg til det. Det er rett og slett en overordna selskapsstruktur drevet av Employ… Som mange kjenner i Artist-Norge. For grammatmedlemmer. Der en rett og slett blir ansatt i dette artistfellesskapet. Og får driften sin administrert derfra. Får betalt ut lønn. Og sitter igjen med fordelene med å snakke om i forhold til rettigheter mot sykepleiere. Sykepenger, pensjonssparing og rett og slett administrasjon, som igjen vil være en gnistrende outsourcet administrasjon med stordriftsfordeler. Employ kaller seg jo for et samdriftsselskap. Det er viktig å understreke at selv om du snakker om ansettelse, det kan jo gi folk som er næringsdrivende, og som identifiserer seg og selvstendig næringsdrivende … Jeg er fri! Det er fri, og du har ikke lyst til å bli tredd ting over hodet. Du har ikke lyst til å bli ansatt. Du søker ikke noe ansettelse. Du har valgt denne næringsformen fordi du trives veldig godt med den friheten. Da tenker jeg det er lurt å bare si at ansatt i den sammenhengen her, det betyr egentlig bare at du får fordelene fra et AS, men du beholder friheten som du nyter som næringsdrivende. Det er jo en ålbetegnelse. Litt på samme måte som samdrift for de som hiver seg over og googler nå. Og lurer på hvorfor jeg skal bli bonde. Bøndene har drevet dette samdrifts…Hva skal vi kalle de, da? Naturressursenes artister, vil jeg kalle bøndene. De tryller fram flotte, viktige produkter og har noen utfordringer i forhold til marginer og er trua av store internasjonale selskaper. Du verden. Ganske likt, faktisk. De har drevet med dette en stund. Mange enkeltbønder går da sammen om disse større selskapene. Og da blir det kalt samdrift. Men om det er litt sånn … Det begrepet er ikke … Det betyr ikke at du driver landbruk om du driver samdrift. Det er bare den litt tidlige prosessen der andre næringsgrupper også begynner å benytte den modellen. Og gjennom artistfellesskapet så vil jo Gramarts medlemmer få forsikringsordninger, pensjonssparing, ja de tinga vi snakka om under AS i stad, på en veldig enkel måte, og kan da periodisere sin egen inntekt gjennom året. Akkurat som heter AS, og alle disse tingene som Nav og bankene liker å høre. Det blir mye enklere for deg som menneske å leve, da. Du kan si hva du tjener i april neste år. Ikke sant. Og så har jeg et poeng på lista mi her under sosiale rettigheter. Folk kan rett og slett planlegge for å få barn, som vi vet er et problem, som selvstendig. Nettopp. Det er jo permisjon. Kjønnsbalanse er et … dessverre fortsatt et viktig tema i … Jeg vil si alle deler av næringslivet … Ja, verden, basically. Næringslivet er jo en del av verden. Så det er jo en flott måte å kanskje ta vekk noe av det som gjør det mindre attraktivt å satse på en artistkarriere. For den urettferdigheten som ligger i at det er underforstått at en kvinne skal … At en kvinne skal … Det er liksom en aksept for at når du når en viss alder, så skal du på en måte legge det vekk. Klipp deg og få deg ordentlig jobb, som de sa på 50-tallet. Det er egentlig litt verre. Det blir ikke diskutert engang. Det blir stilltiende underforstått at hvis du fortsetter en karriere som soloartist eller som … Utøver i et band, så vil det da enten velges vekk … Det er jo heldigvis et samfunn der det er kommet dit hen at … Det er ikke sånn at du må ha barn lenger, fordi med vår religion er du nødt til å ha flere tilskudd til stammen. Det er flott. Men hvis den da er på det punktet at det høres gøy ut, liksom, å være våken i 18 år … Når vi er fans til meg sjøl, min egen familie. Og har vært våkne snart siden i vår. Så er du så dum, så skal du òg fortsatt ha muligheten til å kunne drive med artisteri, da. Og det skal ikke bare være for menn, men òg for kvinner. Men selvfølgelig er jo … Det er jo permisjoner her òg som er tilrettelagt for menn. Men det blir jo så mye mye lettere som ansatt i et … Eller… Affiliert med NRS. Definitivt. Employ-modellen, denne samdriftsmodellen som vi nå strukturerer inn i Artistfellesskapet, som blir en medlemsfordel hos oss for artister og musikere. Man kan melde seg inn i Gramart og få tilgang på dette her. Den administreres jo av Employ, og vi skal ha en egen podkast-episode med Employ der de redegjør litt for hvordan denne modellen fungerer, og hvorfor den er nyttig. I mellomtida kan dere gå inn på employ.no og laste ned den rapporten. Som viser veldig tydelig hvorfor dette lønner seg, også økonomisk, for i hvert fall en gruppe med inntekter imellom … hva var det tallet igjen? Rødt 400 000. Ja, rundt der. Mellom 100 000 og 450 000-500 000, så er det helt klart lønnsomt. Og er du tjener over det, så kan det også være lønnsomt, hvis du ikke allerede har strukturert driften din i et AS. Og der kan du òg få avkrefta litt sånn seigliv av mytene som henger igjennom, at det er veldig dyrt å drive med AS. Det er det jo ikke i seg sjøl lenger, men det er i alle fall ikke i denne løsningen. Vi kan jo avslutte denne episoden med å realisere min drøm om verdens korteste foredrag om selskapsform, Ivar. Enkel AS. AS. Eller kanskje Artistfellesskapet. AS i form av Artistfellesskapet. Ja, det er jo også et AS. Så da må jeg skrive om manuset på dette foredraget til AS, eller AS? Da er mitt svar AS. Takk for i dag, Ivar. Takk for nå, Lars. Hei, jeg heter Ivar Storm Persen, og jeg er styreleder i Gramart. Takk for at du hører på Artistpodden, og takk for at du er medlem hos oss. Om du ikke er medlem allerede, så gå til grammart.no og meld deg inn. Du får gratis juridisk rådgivning fra landets ledende miljø innen artistrelatert jus/ulykkesforsikring. Du får tilgang til noen helt latterlige billige instrument
– og reiseforsikringer, og en hel masse andre medlemsfordeler. Og ikke minst så kan du søke om å bli med i Artistfellesskapet. Alle næringsdrivende utøvere innen populærmusikken hører hjemme hos oss.