Innspill til stimuleringsordningen for kultursektoren

Departementet har bedt om innspill fra musikkbransjen til den varslede stimuleringsordningen. Vi er så langt ikke kjent med veldig mange detaljer om ordningen, utover at det er ment å være en ordning som kompenserer mellomlegget mellom en konsert avholdt i «normale tider» og en konsert avholdt under hensyn til de gjeldende smittevernstiltakene (redusert kapasitet mv.). Vi skal med dette få gi våre umiddelbare tanker om en slik ordning:

1) For det første må det påpekes at GramArt er svært positive til at regjeringen tar initiativ til en ordning som ikke utelukkende dekker tap, men også stimulerer til arrangementer innenfor de gjeldende smittevernstiltakene. Det vil være viktig, ikke bare for artister, men også hele næringskjeden rundt og publikum. Regjeringen sender med dette også et viktig signal om at det ikke forventes at kulturbransjen skal bære de økonomiske konsekvensene av myndighetenes smittevernstiltak i tiden fremover. Det er vi glade for å se.

2) Vi forventer at denne ordningen likestiller de forskjellige aktørene, slik at artister, musikere og andre involverte kompenseres på lik linje med arrangørene. Vi var fornøyd med at artister og øvrige «underleverandører» til slutt ble inkludert i arrangementsstøtten. Vi har imidlertid stilt oss undrende til beslutningen om å kun dekke tapet til denne gruppen med 50 %, mens distribusjonsleddet, altså arrangørene, får dekket tap med fulle 100 %. Dette kan tyde på en feilslutning mht. hva som egentlig er kjernen i bransjen og det produktet som leveres til publikum. Vi mener uten tvil dette er artisten. Det er viktig at departementet har dette for øye i utforming av samtlige støtteordninger, slik at det sikres at disse blir så treffsikre som mulig.

3) Ellers må vi nevne at vi konkret ser en god del praktiske utfordringer med denne ordningen, som nødvendigvis må løses:

Skal det gi forhåndstilsagn om tilskudd a la turnéstøtte? Ellers vil det være svært vanskelig for partene å forplikte seg. Vi forutsetter derfor at det må være slik.

Dersom det skal være tid til å planlegge arrangementer denne høsten, må ordningen på plass brennkvikt.

Det er store utfordringer med hensyn til hvilken arbeidskraft som for øyeblikket er tilgjengelig i bookingbyråer, hos arrangører, tekniske leverandører mfl. grunnet permitteringer. Ideelt sett burde man fått på plass en midlertidig ordning med aktiv permittering, slik at selskapene kunne ha tilkalt arbeidskraft i den grad det var behov for det. Vi er imidlertid klar over at denne saken ikke ligger på kulturdepartements bord.

Når man skal kompensere for et tap for et antall billetter som aldri har blitt solgt, hvem skal egentlig avgjøre hva som ville ha vært solgt av billetter i en normalsituasjon? Vi er klar over at statsråden uttalte at dette skulle være en tillitsbasert ordning, men vi antar likevel at det må settes noen rammer for dette, slik at ordningen blir håndterbar.

4) Avslutningsvis må vi bemerke at departementet må ha det for øye at denne ordningen ikke nødvendigvis evner å kompensere alle typer tap fra arrangementer. Mange norske artister har i hovedsak internasjonale karrierer, og har en stor del av sine inntekter fra konsertvirksomhet i utlandet. Slik ordningene har vært innrettet til nå, har det ikke vært mulig å få slikt tap kompensert. Vi kan heller ikke se at dette løses med stimuleringsordningen. Det har vært en stor satsning på norsk musikkeksport de senere år, også fra myndighetenes side. Det er derfor vanskelig å forstå at de som har lykkes med dette, nå skal utelukkes fra alle ordninger. Vi ber derfor om at departementet også vurderer ordninger som kan kompensere denne gruppen.

 

Med vennlig hilsen

Marius Øvrebø-Engemoen
Daglig leder
Artistorganisasjonen GramArt