GramArts styre har i lengre tid jobbet med den såkalte saken om «Gramo og amerikanerne». Saken gjelder et forslag Fond For Utøvende Kunstnere har fremmet overfor Kulturdepartementet, om endring av vernereglene i Gramo.
Dersom du er medlem av GramArt mottok du en mail fra oss i starten av forrige uke om dette. I mailen (og tilhørende Q&A) forklarte vi hva saken går ut på og ba samtidig om tilbakemelding på hva dere medlemmer mener om denne. Dersom du ennå ikke har lest Q&A’en, eller skulle trenge en oppfriskning, finner du link nederst på denne siden.
Etter en grundig vurdering, hvor også alle innspill fra dere medlemmer er hensyntatt, fattet GramArts styre vedtak i saken i styremøte den 21.10.19. Vedtaket lyder som følger:
«GramArt ser at det er mange argumenter for en tydeliggjøring av tilknytningskriteriene for vern av lydopptak i Norge.
Dersom tilknytningskriteriet kun er knyttet opp mot produsentens hjemland, vil dette utgjøre en betydelig begrensning av de opptak som er vernet i Norge, og med det også begrense artistenes rettigheter.
GramArt vil sende inn eget brev til departementet hvor alle hensyn synliggjøres. GramArt er imot et vern kun basert på produsentland, men er innstilt på et tilknytningskriterium basert på INNSPILLINGSLAND i tillegg til produsentens hjemland. Dette er slik det praktiseres bl.a. i Sverige.
GramArt er imot et forslag om vern kun basert på produsentland, slik det fremgår av FFUKs forslag.»
GramArts styre ser poenget med at Norge er det eneste landet som pr. i dag tar hensyn til artistens hjemland i vurderingen av vernespørsmålet, slik FFUK har trukket frem. Samtidig er GramArt opptatt av at norske artister fortsatt skal motta Gramo-vederlag, når deres låter spilles på radio eller fremføres offentlig andre steder.
Som det er nevnt i Q&A’en, er det ikke entydig hvordan dette er løst ellers i Europa. Det eksisterer en god del forskjellige varianter av tilknytningskriterier. GramArts styre er av den oppfatning at en modell som både tar hensyn til produsentens (altså plateselskapets) hjemland og hvilket land innspillingen er foretatt i, er den som i best grad ivaretar norske artisters rettigheter. På denne måten vil norske artister i stor grad fortsatt motta Gramo-vederlag, selv om de velger å utgi sine innspillinger på f.eks. et amerikansk plateselskap. Dette under forutsetning av at deler av innspillingsprosessen har skjedd innenfor EØS-området.
Dette er for øvrig i tråd med slik vernereglene er bl.a. i Sverige.
-Vi er fornøyd med å ha landet en konklusjon i denne saken og mener at resultatet er den løsningen som best ivaretar norske artisters rettigheter, sier Ivar S. Peersen, styreleder i GramArt.