Åge Aleksandersen trenger knapt noen videre introduksjon. Han er en av landets mest folkekjære artister, rockekonge, tekstsmed av rang og turnélegende. Han var også del av et søksmål om rettigheter til en stor del av trønderrock-katalogen som hadde falt på feil hender. Og det var nettopp derfor advokat og daglig leder Marius Øvrebø-Engemoen tok en tur til tårnet til Åge for å prate med ham om dette. Det ble en fin samtale om musikk, forvaltning av rettigheter og med noen røverhistorier fra veien.

Som dere får høre er Åge bevisst rundt kontrakter og avtaler. Trenger du hjelp med kontrakter eller karrieren for øvrig? ⁠⁠Ta kontakt med oss⁠⁠, så hjelper vi deg.

Artistpodden er GramArts egen podcast. Vi er organisasjonen for de næringsdrivende artistene og musikerne, og mener at dere er en gjeng med såpass unike behov at dere fortjener en egen organisasjon som ivaretar deres interesser. Vi har gratis juridisk rådgivning, gratis ulykkesforsikring, rimelige instrument- og reiseforsikringer, masse medlemsfordeler og mye mer. Og lav medlemskontingent, slik at du har råd til å bruke oss uansett hvor du er i karrieren. Les mer og meld deg inn på ⁠gramart.no.

Hør på Spotify | Apple Podcasts

Levva Livet var en av skivene Åge vant tilbake rettighetene til. En viktig plate i norsk musikk-kanon!

 

Transkripsjon av samtalen

Denne transkriberingen er gjort med VGs verktøy JOJO. Den har ikke gjort en voldsomt god jobb med å skille de to, men vi håper teksten er brukbar til å kunne søke opp temaer fra podcasten.

Hei og velkommen til en veldig spesiell episode av Artistpodden. Denne gangen har vi fått audiens i tårnet til selveste Åge Aleksandersen. Daglig leder og advokat i Gramart, Marius Øvrebø Engemoen og jeg, altså Lasse Varden Fosshaug, reiste opp for å snakke med Åge om den såkalte Trønderrock-saken, men det ble en masse andre anekdoter og morsomme historier også. F.eks. om hvordan snobbene i Oslo rynket på ørene når de trønderske demoene ble sendt sørover. Verken Marius eller jeg er foreløpig så drevne på dette podkast-gamet og fikk ikke stokka sammen en skikk. Denne introen er derfor spilt inn i etterkant, men med litt klippemagi hopper vi rett opp i tårnet til Åge. «Det er fint her», kan ikke du si litt om hvor vi sitter nå, Åge? Det er da det gamle havnetårnet i Trondheim. 360 grader med glass. Opprinnelig ble det brukt av losvesenet, da de losa båtene inn med kikkert og radiokontakt. Og så ble de dirigert muntlig inn til den plassen den båten skulle være. Og så har tollvesenet brukt det. Og så har Sivilforsvaret brukt den plassen her. Aleksandersen var bosatt i en drabantby som heter Flatåsen her i Trondheim. Der bodde jeg fra 1976. Fra 1970 til … for 17 år siden. Så flytta jeg inn til byen og fant ut at jeg kjente Trondheim for dårlig. Så kjøpte jeg meg bykart og begynte å gå fra Heimdal til Charlottenlund. På sør
– og nordsida av byen. Da brukte jeg uker og uker og måneder til Måløy. Så etter hvert kom jeg på havna. Så så jeg at her sto det tårnet ensomt og forlatt. Og det var aldri lys i tårnet. Så tok jeg kontakt med havnesjefen, og så sa han «jammen, det er helt greit, ja». Og så flytta jeg inn, og så har jeg vært her nå, da. Det er vel 13 år, tror jeg det er. Og nå sitter vi her i dag. Jeg leste jo om at du etablerte deg i tårnet her. Det var omtrent samtidig med at jeg flytta der jeg bor nå, i Asker. Ved sjøen der ligger det et gammelt fyrtårn med litt samme looken. Så jeg må innrømme at lettere inspirert av deg så … For jeg er jo hobbymusiker, så får vi se det også i tillegg. Jeg lekte litt med tanken om å leie det en stund, men det var da noen andre leietakere, gitt, så det hadde aldri blitt noe av. Men jeg var litt lettere inspirert av det studioet her, for det er jo relativt rå utsikt der oppe. Du er jo intervjua veldig mange ganger, Roger, og som vi snakket om litt før vi begynte her nå, så er det meste av det går på musikken din. Og karrieren din. Og det skal vi sikkert snakke om i dag også, men jeg tenkte … Vi er jo en artistorganisasjon, og vi prøver å hjelpe våre medlemmer så godt de kan til at de kan gjøre dette til sitt virke. Du har jo vært gjennom en viss utvikling i musikkbransjen i den tiden du har vært involvert, for å si det forsiktig. Lite grann. Ja. Det er et stort spørsmål å si. Hvordan har du innretta deg, og hva har skjedd i løpet av de årene? Hvordan opplevde du dette når du starta i … Når er det Prudence starta? Vi reiste på turné første gangen i 1969. Og da er det jo klart at … Det er jo steinalderen i forhold til der vi er nå. Og … For å si det rett ut, så følte jeg jo at akkurat den musikkformen som vi holdt på med, eller det man den gangen definerte som rock, det var jo
– mildt sagt
– uglesitt. Og det vi snakker om i dag, med gramo og måten ting er oppbygd på nå … Gramo ble etablert i 89. Ja, sant. Det eksisterte jo ikke i det hele tatt for så vidt ingen å snakke med allikevel, mens jeg opplevde også den gangen f.eks. kommunikasjon med Tono som … Ja, at jeg var en byrde, for å si det rett ut. Og det går til at det som har skjedd etter det, er jo … Det er jo helt fantastisk. Tanken på at noen skulle ta vare på rettighetene våre som … Utøvende musikere, f.eks. Det er klart at det … Det er … Det var ikke helt sånn da? Nei, det var helt annerledes. Så det … Faktisk så har jo verden gått fremover. Men hvordan var dialogen med plateselskaper og den type ting i starten? Dere var jo innmari tidlig ute med å starte eget plateselskap. Ja, jo, men det var nå 80-tallet, da. Ja, vi er jo en del år etter, helt klart. Men hvordan var dialogen med plateselskaper og den type aktører den gangen, da? Det hender jo at når unge musikere spør meg om det ene og det andre, så sier de at de vær oppmerksomme på at alle sammen prøver å og lurer deg. Og sånn var det. For eksempel Prudence, da … Hvis vi gjorde en … Forlag og plateselskapet på samme hånd, vet du, så du trodde jo at du hadde kommet til himmelen. De presenterte deg en platekontrakt som var sånn og sånn, og så kom da et forlagsakt… Som vi forsto, eller skjønte … kanskje muligens misforsto … Vi var nødt til å ha den forlagsavtalen. Og da ga de oss 6,5 kroner med venstrehånda, og så tok de tilbake 6,5 kroner med høyrehånda. Og så er det jo sånn som ung musiker i den situasjonen som vi var da, så var jo bare det å få signert en avtale og få gå i et ordentlig platestudio … Og alt det der var liksom … Det var jo drømmen som gikk i oppfyllelse, og … Det vi holdt på med, det var så intenst på mange måter at … At det å se klart og tydelig den gangen hva f.eks. de kontraktene betydde, det fiksa vi ikke, for å si det rett ut. Det tror jeg nok. Sånn er det jo egentlig litt fortsatt også for de som kommer inn i det. Du har ikke noen forutsetning for å skjønne hva de avtalene går ut på hvis du aldri har vært borti det. Og hvis du i tillegg ikke har noen å spørre, så er det jo en vanskelig situasjon. Jeg vet ikke om dere hadde mye folk å snakke … Hadde dere noe hjelp? Hadde dere noe hjelp med dette, eller var dere helt alene? Nei, men samtidig var det jo mennesker som jeg opplevde som ærlige og ordentlige folk. Det var nok et eller annet med både system og at ting var styrt fra stort sett andre land. Eventuelt USA og England, tror jeg det var den gangen. Og kanskje ikke så mye Sverige i den grad da. Men nei, så sånn sett … Jeg oppfatta det ikke som vond vilje, jeg oppfatta det egentlig som at man gjorde det bare, og vi jubla. Det er jo den reaksjonen de fleste har når de får platekontrakt, i alt første stegn. Jeg er ikke så veldig glad i sånt selv, for det er jo ingen som gir deg noe. Det er jo fordi det er en gjensidig avtale man inngår. Pleier å prøve å prente inn til nye artister. Så hvis de er interessert i å signe med deg, så er det jo fordi de tror at de både er interessert i musikk … Både er interessert i musikken din, men også tror du ikke han kan trene noen penger på det. Men når du spør om hjelp, så er det klart at nå prata jeg og bære om det rent kontraktsmessige, ellers var det jo masse hjelp å få, da. Ja da, jeg tenkte også mest til sånn om hvilken hjelp man hadde til å skjønne hvilket landskap man bega seg ut i. For det som du er enig på, det var jo litt andre tider, det var vel … Som du sier, Granno er jo ganske langt frem i tid fortsatt. Og ingen av disse andre organisasjonene … Altså Musikkerforbundet eksisterte vel, for så vidt. Men Gramart ble jo også etablert sånn i 89, så vi er jo fortsatt en stund før de tjenestene var tilgjengelige. Jeg har prøvd å melde meg inn i Musikkerforbundet på 70-tallet. Men jeg fikk avslag, for det var noen laugsgreier og sånne karer som meg, den får seg ikke inn der. Nei, jeg skjønner. Det var vel litt differensierte utbetalinger fra 200 på den tida også? Samtidig som klassisk ble voldsomt tabloidisert. Og kolossale forskjeller. Så det var jo … Så det var så jævla lite vi kunne visst om det der den gangen. Vi hadde faktisk ikke noe annet enn egen erfaring. Så tidlig vi var ute på dette, så var det jo for så vidt et miljø. Som sikkert var mer «to date» enn vi som kom fra andre plasser i landet. Men det er for så vidt en situasjon som har vedvart, vil jeg si. Alltid. Hadde dere mye kontakt med dem i Oslo? Ikke noe annet. At vi møter musikere. Så musikere er jo hyggelige. Så det er ikke noe annet enn det. Ja, det har jo også vært litt endringer i … Altså én ting er jo rammene rundt det, men det har jo vært noen formater òg. Vi er jo fra sjutommere til sjutommere og LP-er, til kassetter, til CD-er, til streaming. Og det har jo … Det blir jo mye lenger frem i tid igjen, man har jo hatt også noen perioder hvor det er en … Nesten ikke har vært mulig å tjene penger på innspilt musikk i det hele tatt. Jeg leter etter et spørsmål her nå, hos meg selv, men … Hvis du ser på det jeg har vært med på også … Altså ifra første plata til Prudence, som var vinyl. Og så er den derre reisa gjennom vinyl, kassett … CD … forståelig. På grunn av at det er et kontraktsystem og et avtaleverk rundt alt det der som i det hele tatt er det ingen forskjell, egentlig. Opphavsretten er likt antalt til at du har en royalty, det er forståelig osv. osv. Så den store mystiske greia skjer jo i det øyeblikket … Når unge, flinke mennesker finner ut at musikk kan distribueres på en annen måte … Og så velger jo en samla platebransje å sette seg på taket et sted eller noe. Og når man har kommet ned fra taket, så velger man å anlegge rettssaker i stedet for at dag én sier at «dette er fantastisk, vi vil være med». Så platebransjen setter seg sjøl fullstendig. Og den da alt avtaleverk skal på plass igjen, så er man kraftløs og ikke i stand til å gjøre ordentlige forhandlinger pga. at metoden og teknikken og alt sammen sitter med 100 % av makta. Og det er jo det vi sliter med i dag. Når du ser på at folk ikke tjener penger på strømming osv., så er det jo kort og godt pga. bakstrevers, gammeldags platebransje. Som kort og godt nekter å være med på utviklinga. Mener nå jeg, da, for å si dem som sier det på Finn-Trøndelag … Ja, nei, det … Jeg er jo ikke helt uenig, man var jo ikke … Man måtte liksom dras litt sånn, dras etter håret gjennom den døra. Du kan si hva du vil, men det ble man virkelig. Og det fascinerende er at man ser jo at andre bransjer som kommer etter musikken, ikke har lært av de feilene man gjorde i musikken heller. Man så det samme i filmbransjen noen år etterpå også. Akkurat samme holdninga, at man tror man skal klare å demme opp for noe som egentlig ikke er mulig å demme opp for, egentlig. Ja, det var mange som hevda at mobiltelefonen kom til å dø fort òg. Internett til og med skulle dø. Det var et døgn for deg, det òg. Ja, men som jeg var inne på litt sånn i starten, kanskje litt tidlig, så drev jeg ganske tidlig ut. Dere var ganske tidlig ute med å starte eget plateselskap? Du og Terje Tysland, var ikke det? Det kan jo kanskje ligge i bunnen her at eget plateselskap er noe som ikke foregår i Oslo, er det det du mener? Ja, jeg tenkte egentlig mer på den at artister starter sitt eget plateselskap. Det var egentlig det, mer jeg tenkte. Bare for våre deler som Prudence. Så vi ga ut på det som heter Pollydor den gangen. Og det var … Jeg har jo noen bra historier om det meste, jeg, da. Da jeg skulle lage første soloplat … Nei, andre soloplata mi. Første soloplata mi ga jeg ut på … Hva var det, da? Det var vel samme, det. Den ga jeg ut mens jeg spilte i Prudence. Den som hørtes på 7800 noter i Namsos. Men så, liksom, da Prudence var ferdig, så ga jeg ut … Jeg hadde fremdeles kontrakt med Pollydor. «Mot i brystet, mord i blikket, bombe nont granaten» het plata. Og da var det sånn at jeg reiste ikke til Oslo, men jeg sendte mastertapen til Oslo. Skulle jeg snakke med … Det var en kvinnelig repertoarsjef som prata med meg. Og så hørte jeg jo aldri noe om dette. Så måtte jeg ringe og høre om de hadde fått masteren. Hva syns de? Så da svarer mennesket: «Jo, de har mottatt det.» «Å, jeg har lyttet på den, og det høres festlig ut, men jeg skjønner ikke hva du synger.» Skjønte ikke trøndersk. Nei. Det var det som fikk meg til å begynne å tenke på at her måtte det gjøres noe. Og så er nå den konkrete situasjonen i Trondheim at det fantes et plateselskap som het Arctic Records, men Gunnar Hordvik var adm.dir. … Så gikk jo de konkurs. Sånn Gunnar hadde konkurskarantene … Ja, ok. Det eksisterer jo fortsatt, det. Terje Tysland og Hans Rotmo og jeg, vi ville jo gjerne at Gunnar skulle drive plateselskap. Vi starta opp et eget plateselskap, og så ansatte vi inn Gunnar som daglig leder. Og da gir vi ut ganske mye fin musikk, både med Hans og Terje og meg, og Bjølsen … Og Cato Sanden og andre bergensskrer og sånn. Og da var det sånn å jobbe på lageret. Sende ut plater. Det holdt vi på med. Så vi fikk liksom tatt hele produksjonslinja. Dere gjorde det selv? Ja, vi gjorde det. Ja, det er sånn mange artister gjør det i dag òg, gjør alt selv, men det er jo litt andre … Det er ikke så mye sending av fysisk format lenger rundt i verden. Nei. Sånn sett så er det jo mange bra sider ved det som skjer i dag, syns jo jeg, da. Sånn opptaksmessig, så er det klart at det er veldig kort avstand fra idé til ferdig produkt, da. Mens før så var det jo … Tok det jo et år. Ja, altså, nesten … Når det med sånne lange produksjoner … Sånne lange produksjonslinjer og sånn, så er det jo nesten spennende om man fortsatt likte det man ga ut. Ja, det var utmattende på mange måter, men … Men nå gir du ut selv, gjør du ikke det? Det er ditt eget. Solvin er ditt … Nå er det det som tilbakeleter prosjektet her, at jeg bare gjør det når jeg gjør det. Skal vi se, jeg har ikke noe … Jeg har hatt … Vet du, fra det som het … Som ble Norske Gram, så ble det EMI, så ble det TV 2 … Så ble det Warner, så har jeg hatt plateselskap helt opp til nå, da. Og det har jo utelukkende vært positivt. For jeg har hatt bra folk å snakke med, og f.eks. på EMI… Erling Johannessen, det som ble Warner etter hvert. Fantastisk samtalepartner og flink på det meste. Så jeg har egentlig bare gode … God erfaring med det. Så tok jo det med Warner slutt, da. Ja, det er jo en bra overgang til å snakke litt om den saken også, som vi jo kanskje … Ja. Du og Terje Tysland har jo ganske nylig, det var vel i vår, var det ikke det, fått igjen rettighetene deres til en del innspillinger fra denne tiden her. Etter en relativt lang kamp. Jeg vet ikke om du kan fortelle litt om forhistorien til denne saken? Og hva som egentlig skjedde? Hovedpersonen i saken er jo død. Gunnar Hardvik. Det gjør jo det heller litt mer komplisert. Gunnar var også min beste venn. Som jeg da ikke var klar over hva han holdt på med for å uttrykke det pent. Så er det også sånn at … Denne saken her har vi jobba med i veldig mange år. Men jeg var ikke i stand til å finne en fornuftig vei inn. Inn mot det som etter hvert ble resultatet. Fordi det var så utrolig komplisert, hele greia. Det var så smart gjort. Og det var altså så uforståelig mye av det at jeg på sett og vis ga opp hele prosjektet. Men Terje hadde litt mer stamina enn meg, så han holdt jo faen meg høyt. Og holdt på med det her helt til dattera mi og Line Sofie kom på banen. Som da ble forbanna, for å si det rett ut, på vegne av faren sin. Og så kjørte hun det løpet. Og så er det jo sånn at jeg kan … Jeg kan ikke med handa på hjertet sitte her og si at jeg tror at f.eks. Emi … Og si at jeg tror at f.eks. Emi og Warner bevisst bestemte seg for å lure Terje og meg. Jeg kan ikke si det. Det eneste jeg kan si, er at de profesjonelt svikta. At de burde ha undersøkt varen de kjøpte. Det er det. Men at det på en måte var like vanskelig for dem som det var for meg, vil jeg tro, å skjønne hva som egentlig hadde foregått. Det der er jo utfordringen når man kjøper katalog, for å si det sånn. Å vite at man har den ubrutte hjemmelskjeden bakover. Det var vel mye det som var diskusjonstema i denne saken. Salget av de digitale rettighetene der det var en kunnskap på andre sida av bordet, som burde ha blitt forelagt meg. Men for å si det rett, noen kom til meg og sa at vi skal selge de digitale rettighetene hvis vi betaler deg 40 kroner, er det greit? Ja. Jeg visste jo ikke hva det var, men det var jo noen som rent … Altså … etisk burde ha informert meg om det. At her er det … Hvis nå selger jeg noe som faktisk hører til deg, og jeg får pengene for det, og du skal få din gode andel av det. Sånn burde det ha vært. Det var lenge før digital utnyttelse var noe vanlig i det hele tatt. Men det ble ikke … Det var aldri et tema. Nei. Hvilke innspillinger fikk dere igjen av dine? Jeg fikk mye bra. Jeg ser henne på Spotify, den jeg har levd av. Som er liksom førerhunden min. Som drar lasset og danser med meg. Jeg danser med deg. Ja … Vesentlige utgivelser i livet mitt, da. Og likedan for Terje, pluss at alle de andre som var med på lasset, har fått tilbake rettighetene sine. Nå ble vi nok litt uenige med Hans Rotmo underveis i prosessen her. Men jeg tror at de andre har fått tilbake alt sitt. Vi ville i hvert fall gjøre det. Ja, det er en god følelse, det. Når du sier lang kamp, så er det jo faktisk … Dette er jo en sak som har pågått siden tidlig 2000-tall, er det ikke det egentlig? Og så ble det tatt tak inn igjen i 2016, eller noe sånt? Du blir litt alene når du skal holde på med dette. For meg var det også rent menneskelig en fryktelig vanskelig prosess. Pga. at jeg hadde det forholdet som jeg hadde til Gunnar. Han var omgangskretsen min, for å si det sånn. Derfor gikk jeg mange runder med meg sjøl før jeg torde å ta de fæle ordene i munnen min. Ja, det gjør ekstra vondt når det er noen nære, selvsagt. Det gjør jo det. Ja, og de er nå gitt ut på nytt, eller? På disse innspillingene? Vi har ikke helt funnet ut hva vi skal gjøre med katalogen min. Lene driver og styrer med om det blir lisensiering eller om det blir … Jeg vet ikke om det blir salg eller altså … Men vi har god tid, da. Vi har en liten turné som kommer nå, som vel er i gang allerede? Vi begynner den nå snart? Hvordan er det? Jeg tror det er 26. mai. Da er det jo hele landet i år. Og så er det også omtrent samme antallet i 2025. Ja. Avsluttes på Lerkendal. Og det blir ditt konsertnummer? Ja, faen. Skal du ta det fra første turné? Jeg reiste på turné, Prudence’s, på turné med Stein Ingebrigtsen. Jeg har tenkt at han nok vet hvem det er. Jeg er en stor popstjerne. I 69 første gangen. La oss si at det i snitt har vært 100 konserter hvert år, da er vi snille. Foruten spilte jo enkelte over 250 konserter. F.eks. gi deg et bilde. Jeg syns det er artig å snakke om … Vi starta turné i Fredrikstad. Det var helt ved Østfold den gangen. Så spilte vi oss hele kysten oppover til Kirkenes. Og da er det sånn at Forsvarets turnékontor var veldig glad i oss. Så vi spilte oss, og det var fort hele veien, så vi spilte for Forsvaret. Mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Så spilte vi på bygda til dans fredag og lørdag. La oss si da vi kom til Kirkenes, da hadde vi vært på turné i fem uker. Da straka veien gjennom til Sverige. Så begynte vi i Nord-Sverige, så spilte vi hele Sverige nedover. Rett over til Danmark, så spilte vi hele Danmark. Ja, kanskje vi var én måned i Sverige og 14 dager i Danmark. Og så hjem og rett inn og jobbe på Saga i Namsos. Vi kjente jo ikke … Vi tjente jo ikke penger på turné, så vi måtte bare spare opp penger så vi kunne reise på turné igjen. Sånn var livet vårt. Dere tjente ikke penger på turneen? Nei, vi gjorde egentlig ikke det. Det var bare … Vi hadde nok til mat og drivstoff og brennevin og andre ting. Ja, skjønner. Det der ser vi i dag òg, at folk tror at turné er litt mer lukrativt enn det ofte er. Det er dyrt å drasse rundt på de som tjener penger på det, de som kan reise rundt alene. Skal du ha med deg fullt band og lydmann? Vi var flinke til sånt. Vi hadde med «crew» og alt mulig. Og vi hadde fornuftig «booking» av management. Jeg møter jo til og med i dag unge, flinke folk. Jeg møter jo til og med i dag unge, flinke folk som har avtaler som er sånn at jo dyrere flyrøysa er, jo mer provisjon må de betale. Sant? Provisjon av brutto. Av bruttomaks. Ja da, det gjelder å følge med hva man … Hvis vi kjøper bare plussbilletter, så får bookinga mer penger. Det er bad taste. Hvor stort apparat er det du har reist rundt med opp igjen? Det har variert veldig, men det har vært stort siden 1984. Sånn som nå, da. Til sommeren er vi 20 mann på veien. Og det er sånn det må det være. For det er et stort band. Vi er ti musikere. Og det er jo i grenseland … Men vi har jo godt betalt, så vi tjener jo bra på det. Men det må gå bra for oss, ja, hvis vi skal kunne tjene noen penger. Det er bra du driver og selger ut Lerkendal og geværer, da. Det hjelper, det. En skjerv her og en skjerv der. Er du nervøs for sånne ting, noen salgstall og sånn, eller er det sånn du bekymrer deg mye for, eller? Jeg måler det litt annerledes, altså. Jeg må innrømme det. Tanken min var nok å avslutte på et ungdomslokale oppe i Øversedalen, kanskje, for 350 mennesker. At det er optimalt. Optimalt nok for meg, faktisk. Men så er det sånn at jeg har mye bra folk rundt meg som prøver å forklare meg et eller annet om meg sjøl. De bruker sånne ord som: Hva skal jeg si … Posisjonen din og bla, bla, bla osv. Jævlig problem å være med på det der, jeg, altså. Jeg må si det. Derfor, så … Første tanken min i dag når jeg hørte hva Lerken hadde, det var «hjelp». Ja, for det vi fikk vite av datteren din, var at Lerken hadde solgt ut på … Var det «ti minutter» hun sa? Knapt ti minutter. Levalivet.no hadde gått ned på teling et par ganger. Så det er klart at det er noe. Men det er trivelig at folk vil komme. Vil komme helst på noen gamle kompiser, det syns jeg jo. For det sambandet og det jeg har holdt på med siden 2003 … Den besetninga, det har vært det fineste i livet mitt som musiker og likedan den menneskelige siden da. Det har vært kjempebra. Det er trygt å stå på det når man skal spille, at man har folk rundt seg. At vi tar vare på hverandre. Åssen tror du det føles når du slår av den siste korden på siste konsert? Det må jo poengteres at det er turnélivet med Åge og sambandet som slutter. Åge har mye på hjertet ennå. De siste åra har jeg jo skifta … altså gått over til å … Jeg spiller jo vel så mye med trondheimssolistene og det akustiske prosjektet. Der jeg er i livet nå, så er det veldig interessant. Det er noe jeg ikke kan på mange måter. Det er veldig utfordring i det. Og Gunnar og jeg, først og fremst, med litt sånn frittgående … Vi må jo tilpasse oss en notebasert verden. Og så får vi innblikk i hvor flinke de er, og så er det flotte folk som er. Det er flotte folk som skriver arrangement på sangene osv. Så det er jo lærerikt og utfordrende osv., osv. Men livet blir roligere etter 6.9. Du jager ikke til 250 reisedøgn i året lenger? Overhodet ikke. Men det er den feberen, for å kalle det det, som man hadde da vi holdt på med Bruns. Det var en type avansert bålbrenning det var … Altså, yrket var ikke oppfunnet. Når jeg satt ved bordet med at vi reiste på turné, så sier hun: «Hva er det for noe?» Og så hadde vi noe i sekken alle sammen, vi som spilte i Brudens. Så det var altså … Helt utrolig at vi fiksa det. Det er også noe av det fineste jeg har opplevd. Så summen er vel at alt jeg har holdt på med, er det fineste jeg har opplevd! Det høres ut som en bra musikkarriere, det. Ja, det er det. Men så er det også sånn at … At en så lang karriere som jeg har, må jo nødvendigvis gå opp og ned. Og derfor tror jeg det er veldig lurt å ha et sånt nøkternt ståsted. Her i livet, altså. Dere er Åge-verdenen, vet du. Litt for sprø for meg, altså. Det er sant … Når jeg går ut av døra til sommeren, så er alt handlet om han. Jeg kommer til dekka bord, alt er i orden. Håndduker, hengeferd … Livet er sånn og livet er sånn, så jeg kan ikke komme hjem og oppføre meg sånn. Det går ikke an, det, vet du. Du kommer ikke hjem og spør hvor ingefærsotten er? Det går dårlig? Nei. Det er deilig å være jorda. Hvordan tror du dagene dine kommer til å se ut da? Skriver du mye musikk om dagen? Ja, jeg er på miniplåter nå. Vi har nettopp ferdig med en liten karamell hver. Vi har gjort … En sang som heter «Ugress». Der jeg har med en Jørgen Jodskij nå hjemme. Spennende. Som jeg skal gi ut på bursdagen min 21.3. Som bursdagsgave til meg sjøl når jeg blir 75 år. Og så … Jeg holder på. Og vi skal i studio i november og skal spille inn sånn ordentlig som tolv sanger. Tolv sanger. Cover, vinyl, kassett, CD … Alt sammen skal gjøres. Med skikkelig album, rett og slett? Absolutt alt sammen. Ikke sånn «takk for oss»-plate. Helt vanlig plateutgivelse, men med masse nye sanger. Med mitt ståsted i livet. Jeg er tross alt 75 år når jeg spiller inn den plata. Jeg er 75 år, og det er klart at da, som sangskriver, så … Jeg har ikke orka å være 20 år hele livet. Jeg valgte å være med min egen alder. Derfor så blir jeg nok prega av det. Er det noe du savner fra da du var 20, i karrieren og livet? Nei … Det kan jo være noe jeg kan fortelle i en podkast. Men det du kanskje kan fortelle litt om, er jo hva du kanskje skulle ønske. Helt opp til nå, da? Vi har snakka litt om kontrakter og de mulighetene rundt der. Hva er det man burde jobbe for? Det er ikke godt å si. Det er så mye unge, flinke folk. Og det er tydeligvis så mye profesjonalitet rundt det de unge menneskene holder på med, som er kjempebra. Så er det nok … Mengden forundrer meg. At det lages så sykt mye musikk. Det må bli trangt på en eller annen måte. Det er vondt å nå frem. Hva var det siste tallet jeg så nå? 120 000 låter på Spotify hver dag, nye låter. Det er klart at det er nådeløst. Så hvis du skulle gi noen et godt råd, så er det lurt å ha en lita advokatutdannelse. Trenger ikke det de har, Marius. Så man slipper å … Ja, jeg blir ofte spurt om det. Og blir ofte glad når … For jeg valgte jo ikke, jeg hadde jo ikke det. Men det at hvis man er i den situasjonen at man har kroner til melk og brød, for å si det på den måten, så slipper man å si ja til all dritten. Da kan man også si at … Nei, dere vil jeg ikke være med på. Det kan du ikke hvis du må spille. Jeg har vært i den situasjonen at jeg måtte spille. Det var ikke noe god følelse i det hele tatt. Men det er vel fortsatt sånn at mange blir tilbudt å spille for synligheten, for en pizza og en øl og rundt omkring, da. De må takke ja fordi de tenker at det er det som skal til for å bygge karrieren. Ja, den veien der er komplisert. Jeg skjønner det ikke helt. Det er jo ingen som kan lage penger for deg. Men jeg syns det er flott at folk velger å satse på det. Men jeg tror ikke jeg har noen gode råd om hvordan man skal lykkes. Det virker jo som at det beste overlever på mange måter. Ja, altså det er jo … Det er ofte det jeg har prøvd å prente inn til nye artister. At hvis det er noen som har veldig lyst til å jobbe med deg, så er det sannsynligvis fordi du har noe bra. Og det kan jo godt tenkes at det da er noen andre som gir deg litt bedre vilkår som også har lyst til å jobbe med deg. Det er ikke sånn at det er det eneste mennesket som liker musikken din. Hvis det kommer noen til deg og sier at dette er kjempebra, det du gjør. Så det er kanskje litt å ha sånn is i magen også på det greiene der, og faktisk stole på at det man … Jeg er nok litt forundra over når vi sitter og prater om hvor få som egentlig velger å spørre meg om … For jeg har jo vært gjennom de fleste humpene som fins i denne bransjen. Og jeg vet veldig mye om dette. Det er derfor vi er her. Det enkleste er jo, ettersom dere er på banen, dette med kontrakten. For den avsløres jo av profesjonelle folk. Og hvis noen tullinger som driver med booking, velger å ta rått med provisjonen av brutto, og disse dyrere p-ene eller disse dyrere reisene, så skal de ha mer provisjon. Det avstøres jo momentant «vel, vel, jeg er ikke så sikker på at det gjør det» av det unge mennesket som brenner for å komme seg ut på den spillinga. Det å stå sånn … La oss kalle det formell hjelp, da. Det er helt råbra. Og det fantes ikke den gangen vi begynte. Nei. Nei, der har det skjedd litt. Hele musikkbransjen har jo vokst ganske voldsomt. Det har ikke bare blitt flere artister. Jeg ser meg rundt i det bygget vi sitter i her nå. Hele bygget her er jo musikere eller musikkorganisasjoner nedover her i etasjen. Så jeg vil jo tro at musikkmiljøet i Trondheim har blitt ganske mye større enn det var i 69 også. Dere har jo sett ned her, da. Ja. Trondheim 1969 var bare teite dansemenn. Man flytta jo hit fra Namsos. Det er jo skikkelig greie. Ja, det er mange som har kommet ut av Namsos. Men det er Stein Ingebrigtsen, som ble popstjerne. Som var forgangsmannen. Hvis det gikk an i det øyeblikket at vi skjønner at det går an, så har det skjedd veldig mye, og det er utrolig mye flinke folk fra Namsos som spiller i band rundt omkring i Norge. De kan veldig mye, så det … Ja. Er det noe mer vi burde snakke om før vi …? Det er jo strengt tatt ikke så mye mer vi kan gå innom her, eller det er det, men som vi bør gå innom her. Karrieren din er ganske godt dokumentert, og jeg skjønner at det er flere bøker på trappene. Ja, vi styrer jo med masse ting nå. Man må nå få gjort unna de to årene på turné nå, også. Så har jeg jo … Jeg hørte den opprinnelige planen var å reise innom alle steder du hadde spilt i Norge? De siste 20 åra, men da fant vi ut at det ble 600 konserter. På avskjedsturen. Det har vært gøy òg, det. Men da … Husk på, gubben er gammel, da. Så det er litt med det òg. Nei, det er nok nå. Hei, jeg heter Ivar Storm Persen, og jeg er styreleder i Gramart. Takk for at du hører på Artistpodden, og takk for at du er medlem hos oss. Om du ikke er medlem allerede, så gå til grammart.no og meld deg inn. Du får gratis juridisk rådgivning fra landets ledende miljø innen artistrelatert jus, ulykkesforsikring … Du får tilgang til noen helt latterlige billige instrument
– og eidsforsikringer, Og ikke minst: Så kan du søke om å bli med i artistfellesskapet. Alle næringsdrivende utøvere innen populærmusikken hører hjemme hos oss. Hjemme hos oss.