-Vi i GramArt har forståelse for at myndighetene setter liv og helse først i den spesielle situasjonen vi er inne i. Samtidig er det viktig å understreke at myndighetenes begrensninger fører til en kritisk situasjon for norske artister og musikere, samt hele næringskjeden i musikkbransjen. Nettopp derfor er gode stimulerings- og kompensasjonsløsninger som treffer de som er rammet hardest av krisen avgjørende. GramArt er glad for at regjeringen og kulturminister Abid Raja ønsker å hjelpe de som er hardest rammet av krisen, sier daglig leder i GramArt Marius Øvrebø-Engemoen.

Her er GramArts tre innspill til å forbedre regjeringens stimulerings- og kompensasjonsløsninger for kulturlivet, basert på tilbakemeldinger fra GramArts medlemmer:

  1. Det er fortsatt for stor usikkerhet / forvirring / frykt / (kanskje også litt) resignasjon knyttet til stimuleringsordningen. Mye ved ordningen oppleves fortsatt som usikkert. De tilbakemeldingene vi får er derfor at det er få artister som selv benytter seg av ordningen direkte. Den virker i all hovedsak gjennom arrangørene. Noen unntak ser vi, men mange artister med bookingbyråer som i normale tider ville ha satt opp egne turnéer, føler det er for mye usikkerhet knyttet til ordningen til at den benyttes. Det er problematisk.En del av årsaken kan nok relateres til det å ta risiko i en krisesituasjon. Skal en artist søke på ordning, blir hun også arraarrangør. Det fører til høyere risiko. Risikoen forsterkes av av sammenhengen mellom de forskjellige ordningene er uklar. Vi opplever blant annet at det er en god del usikkerhet knyttet til forholdet mellom stimuleringsordningen og kompensasjonsordningen for avlyste arrangementer. Hva skjer hvor endret smittevernsituasjon fører til nedskalering eller avlysning? Er man da automatisk over på kompensasjonsordningen og kan man regne med å få dekket alt tap, inklusiv honorarer til de man måtte ha leid inn? Hva skjer hvor sykdom eller karantene i band fører til avlysning? Hvilke kostnader kan da kreves dekket? Alt i alt er tilbakemeldingen vi får at stimuleringsordningen er en ordning som er forbeholdt arrangører, samt de artistene som har de aller største apparatene, eller (paradoksalt nok) de aller minste som, reiser alene og gjør alt selv. For alle de i sjiktet mellom disse ytterpunktene, føles usikkerheten for stor til at det faktisk søkes. I hvert fall har det vært situasjonen så langt.Vi trenger derfor tydelig kommunikasjon og veiledning fra Kulturrådet, etter instrukser fra departementet. Vi trenger også at Kulturrådet er ekstremt flinke i sin kommunikasjon med de som har spørsmål om ordningen, slik at vi unngår sprikende svar.
  1. For det andre er problemet med bortfalte utenlandsinntekter fortsatt ikke løst. Dette har GramArt tidligere spilt inn flere ganger til departementet. Det er ikke slik at de artistene og bandene som har karrierer basert på utenlandsinntekter alltid vil kunne erstatte disse ved å legge ut på Norgesturné under stimuleringsordningen. Ofte vil det ikke eksistere et publikumsgrunnlag til det. Vi støtter derfor innspillet til Music Norway om at det må opprettes en egen stimuleringsordning som rettes mot internasjonal aktivitet, med en ramme på 80 millioner kroner.

 

  1. Det vil fortsatt være behov for kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Vi er klar over at dette ikke er en KUD-sak, men den er så nødvendig for en del norske artister og musikere at det må nevnes i dette innspillet.Alt tyder på at det vil bli mindre aktivitet i starten av 2021 enn i et normalår. De arrangementene som gjennomføres vil være nedskalerte. Det innebærer at færre musikere og crew får delta i det som gjennomføres. Disse kommer aldri inn under noen av de nevnte ordningene. For bl.a. disse, vil kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere være en helt nødvendig livbøye.

Les hele brevet her